– Coveret er platas håndtrykk. Det skal ikke være slapt og kjipt, men fast og bestemt. Det skal fortelle deg hva du har i vente hvis du slår til. Det skal se deg i øynene når du hilser. Magnus Bettum snakker i bilder. Kanskje ikke rart når han har tilbrakt det siste halvannet året til knes i LP- og CD-innpakning. Resultatet er boka "Norske plateomslag", som lanseres 7. oktober. – Det er blitt et dokument over hvordan musikkbransjen har valgt å vise seg fram til enhver tid, hevder forfatteren. – I dag står bransjen ved et veiskille, der gamle modeller kastes om, og ingen helt vet hva framtida bringer. Da blir det desto viktigere å oppsummere.

Estetisk

Det var på 50-tallet plateposen først ble benyttet i pr-øyemed her til lands. Etter å ha studert "hele spekteret", konkluderer Bettum med at den hjemlige popproduksjonen har tatt seg godt ut fysisk. – Jeg er blitt mer og mer stolt i researchfasen, sier han. – Når ting settes i sammenheng, ser du tydelig hvor flinke vi har vært. Selv om vi er en miniputtstat som sammenlignet med andre har gitt ut lite, har cover fra Norge gjennomgående vært veldig bra. Noen leverandører har nødvendigvis ledet an, presiserer Bettum. Blant de moderne trekker han fram Rune Grammofon, en uavhengig label som sverger til en konsekvent designlinje etter modell av internasjonale forbilder som Blue Note og Ninja Tune. – Motsatt er de store selskapene typisk mer opptatt av å pushe hver enkelt artist enn å etterstrebe en rød tråd gjennom utgivelsene, sier han.

Pusekatter

Konkrete eksempler fra de forskjellige tiårene sier litt om utviklingen innen albumdesign. På 60-tallet fant vi Wenche Myhre i den ene enden av skalaen, og Pussycats i den andre. – Myhre var et plakatbarn for "Colgate-smilet" og "alt er fint". Her skjønner du at det ikke er mye krevende musikk på gang. Pussycats sto for vårt kanskje ærligste forsøk på bluesrock à la Rolling Stones. "Mrr... Mrr..." er utformet av Knut Harlem, veldig gjennomtenkt og ikke så rent lite psykedelisk, kommenterer Bettum. På 70-tallet gjorde progrocken sitt inntog. En sentral eksponent var Junipher Greene, som tok i bruk et Odd Nerdrum-maleri i anledning "Friendship". – Med ett var det ikke lenger nødvendig å bruke bilde av bandet. Et kunstverk var nok i seg selv, selv om det ikke fantes noen direkte link til innholdet.

Champagne

Påvirkningen fra England og USA ble ekstra tydelig på 80-tallet, ifølge Bettum. – Nå ser vi ut som resten av verden, enten det gjelder reklame, kunst eller rock, sier han, og belegger det blant annet med Returns "The Top". Skjønt, ingen representerer skulderputeepoken bedre enn A-ha. – På "Hunting High and Low" ser vi allerede konturene av den metroseksuelle stilen. Jeg vedder på at Morten Harket hadde egen stylist. På denne tida ble det satt inn betydelig mer penger i prosjektene. Det sene 80- og tidlige 90-tallet utgjorde på mange måter platebransjens formtopp. Det var da man drakk champagne til frokost. Motreaksjonen kom oppunder årtusenskiftet. Bettum forklarer: – Nittitallet ble indierockens tidsalder. En gruppe som Kung Fu Girls utmerker seg med et klassisk "gjør det selv"-cover. Den tok et gammelt foto av skuespilleren Bruce Lee og klistret på en tekst. Likevel ble det så pass episk.

Våpendrager

Når vi skriver 2008, er champagneårene grundig over. Men, som Bettum forutser i forordet sitt: "Selv om elektroniske musikkfiler høyst sannsynlig vil dominere, er det ingen grunn til å tro at omslaget vil miste sin rolle, snarere forsterkes det som en visuell våpendrager." Dagens designere har nemlig i bakhodet at coveret må fungere på en 3x3 centimeters mp3-spiller-skjerm. Og etter hvert som teknologien gjør det enda lettere å produsere og utgi musikk, øker markedsføringsbehovet tilsvarende. – I et for lengst oversvømt marked er det ikke umulig å tenke seg at coveret vil få en enda viktigere posisjon enn tidligere, sier Magnus Bettum.

COVER-HISTORIKK:

* Innspilt lyd ble først fanget og gjengitt i sylindere av Thomas Edison med hans fonograf i 1878, men det var tyskeren Emile Berliner som oppfant den første grammofonen senere på 1880-tallet. * Den første innspillingen på norsk jord ble gjort i 1889 av Adolf Østbye. Han var barberer fra Kristiania Øst, og ble lokalkjendis med sine innspilte viser. 1889 var også året den første platebutikken åpnet i san Francisco. * Verdens første plateomslag ble lagd til en samleplate av Rodgers & Harts revyviser. Det ble utformet av den unge, amerikanske grafikeren Alex Steinweiss for Columbia Records i 1939. * Det norske platecoveret så dagens lys på 50-tallet, skjønt de lærde strides om hvem som var først ute.