Blodsmak. Kvalmende blodsmak. Og det etter bare to kilometer av min mikro-Tour. Pusten er allerede tung. Åtte prosent stigning viser skiltet ved veiskulderen. Jeg har et par kilometer igjen. Opp til Col du Tourmalet i Pyreneene, som for øyeblikket har gjemt seg i tåken. Dette er blant Tourens verste klatreetapper.
– Very hard
Noen timer tidligere: Etter mye peking og gestikulering får vi leid hjelm og en bukkeracer med 24 gir hos en blid mann hos Cycles Evasion i Bagnéres-de-Bigorre. Han får imidlertid et drag av tvil over ansiktet når jeg tror jeg får formidlet at jeg har tenkt å sykle den 24 kilometer lange etappen fra Bagnéres-de-Bigorre og opp til Col du Tourmalet. – Very steep, sier han. Det er nok til at tvilen er sådd. Vi kjører opp strekningen med bil, og ganske snart er ambisjonsnivået redusert fra 24 kilometer til den fire kilometer lange strekningen fra skistedet La Mongie på 1800 meter og opp til 2115 meter høye Col du Tourmalet.
Pic du Midi
La Mongie er en skiresort bestående av appartementsblokker, hoteller, restauranter og skiutleiesteder. Om sommeren er det meste stengt, men to attraksjoner trekker folk til La Mongie også på denne tiden av året. Den ene er heisen opp til 2877 meter høye Pic du Midi de Bigorre. Inntil ganske nylig var det gigantisk romobservatoriet på toppen forbeholdt astronomer og forskere, men for 30 euro kan man nå ta den 15 minutter lange gondolturen opp til toppen.
Det er mulig å sykle ned fra Pic du Midi, men ikke før du har underskrevet et dokument der du tilkjennegir at du er klar over alle farene det innbærer å ta seg ned fjellsider som verken er merket eller arrangert på noen som helst måte. Den andre attraksjonen er Tour de France, og en av de mest berømte klatreetappene. Siden 1947 har Touren passert Col du Tourmalet 47 ganger, sist i 2006.
En egen tour
I La Mongie treffer vi Michael Cole fra USA som er på rundtur i Pyreneene med sykkel og full oppakning. – Tourmalet er en klassiker som jeg har sett fram til å sykle, sier Cole som ikke har hatt nevneverdige problemer med å sykle langs veiene som til tider er smale. – Bilistene har stort sett veldig respekt for syklister her i Frankrike, sier amerikaneren. Tv-sendingene fra Tour de France fikk ham til å legge studiene til side, pakke sykkel og snippeske, og dra til Frankrike. – Det er utrolig artige å oppleve landskapet som jeg inntil nylig bare kjente gjennom tv-sendingene, sier Cole.
Reise gjennom Frankrike
For det er flere aspekter ved Touren: Et aspekt er selve konkurransen og lagstrategiene. Et annet er den fascinerende reisen gjennom Frankrike som tv-bildene tar oss med på. Forbi vinranker og opp fjellsider. Gjennom små landsbyer som har pyntet til fest og satt fram sine beste produkter. Tribuner settes opp, flagg heises, borgermesteren holder tale, den ene reklameprydede bilen etter den andre passerer, hovedfeltet kommer og "svosj" så er det hele over. Er det rart man bli betatt.
Besatt av Touren
Noen blir imidlertid mer grepet enn andre. Som for eksempel Kraftwerk-duoen Florian Schneider og Ralf Hütter. I 1983 ga det tyske teknobandet ut komposisjonen "Tour de France". 20 år etter kom de med et helt Tour de France-album med 12 spor og samfunnskritiske tekster som "karbohydrat, protein, a-b-c-d vitamin". Schneider og Hütter skal ha blitt så besatt av Touren at de to andre medlemmene til slutt ikke orket mer.
"Galibier et Tourmalet"
Og det er nettopp "Tour de France"-melodien jeg peser da jeg passerer skiltet som viser at stigningen er på 9.5 prosent. "Les Alpes et les Pyrénnées,Tour de France, Tour de France" "Derniere etape Champs-Elysées, Tour de France, Tour de France" "Galibier et Tourmalet, Tour de France, Tour de France" Den tunge pusten er erstattet av hvesing, og følelsen av å ikke få nok oksygen. Det rasper i halsen og en lett lugging i den ene leggen varsler at krampen er nær. Jeg tråkker alt jeg er mann for. Likevel er det omtrent ikke mulig å sykle saktere uten å miste balansen. Jeg sykler på laveste gir, og skulle ønske det var mulig å gire ytterligere ned for å få opp frekvensen. Med en siste kraftanstrengelse passerer jeg skiltet der det står Col du Tourmalet, 2115 meter over havet.
Dobbel espresso
Jeg har syklet skarve fire kilometer av en etappe på 156 km av totalt 3500 kilometer. Hodet føles som om det skal sprenges og stjernene danser foran øyene. Er det rart noen doper seg? Inne på kafeen toppen av Tourmalet drikker jeg en dobbel espresso med skjelvende hender. Det er den beste kaffen jeg noen sinne har drukket.