Det pågår en krig i slummen i Brasil. En krig mellom de konkurrerende narkobandene. En krig mellom narkobandene og politiet. Og en krig om hvem som får definere hva som er sannheten om disse krigene. Filmen "Tropa de Elite" har skapt voldsom debatt i hjemlandet, og er nå klar for norske kinoer. Historien tar utgangspunkt i opplevelsene til et av medlemmene i spesialpolitistyrken Bope, og viser hvordan politiet arbeider for å få kontroll på narkobandene i de fattige favelaene i Rio, med alt det innebærer av vold, tortur og korrupsjon. – "Tropa de Elite" forsøker å forklare hvordan staten gjør politimenn korrupte, eller enda verre, voldelige, kommenterte regissør Jose Padilha til AFP, etter å ha fått kritikk for å forherlige politiets metoder, og dermed ha bidratt til å brutalisere dem ytterligere.

Voldsforherligelse

Kritikken av filmen har kommet fra alle kanter. Politistyrken i Rio saksøkte regissøren i et forsøk på å få filmen stoppet, fordi de mente den ga et feilaktig og ødeleggende bilde av deres arbeid. Andre mente filmen glorifiserte politiet og deres brutale metoder. Etter at filmen vant Gullbjørnen i Berlin, kalte filmkritiker Jay Weissberg i Variety den for "en feiring av vold for moro skyld, som vil fungerer som en rekrutteringsfilm for fascistpøbler."

Avviser kritikk

Padilha selv benekter kritikken, og har flere ganger hevdet at han for det første var ute etter å gi et sant bilde av hvordan spesialstyrkene arbeider, i tillegg til å belyse hvem som bidrar til å opprettholde narkotikatrafikken, nemlig den store og pengesterke kundegruppen i middelklassen. Kanskje ville regissør Padilha sin opprinnelige plan om å lage en dokumentar ha forskånet han for mye av kritikken. – De ville ikke la meg filme politi som drepte eller torturte mennesker i slummen. Politiet ville ikke snakke med meg. I stedet brukte jeg to år på research, og skrev manus til en fiksjonsfilm, fortalte han til The Observer.

Brasil i Norge

– "Tropa de Elite" er en rå, brutal og ganske sjokkerende film. Den føyer seg inn i en filmtradisjon som startet i 2002 med suksessen til "City of God", sier programansvarlig for festivalen Film fra Sør, Julie Ova. Festivalen vil i år fokusere spesielt på brasiliansk film. – "City of God" åpnet for å fokusere på problemene i favelaene, med fattigdom, vold og kriminalitet. Senere har man fått flere oppfølgere, blant annet filmen og TV-serien "City of Men", som er en direkte spin-off fra "City of God" fortsetter hun.

Mer optimistisk

Festivalen vil ha et premierearrangement i forbindelse med "Tropa de Elite", og vil blant annet også vise filmen "Another Love Story", som gir et mer optimistisk bilde av livet i favelaen. – I likhet med "Tropa de Elite" handler denne filmen om den brutale krigingen mellom rivaliserende gjenger i favelaen. Men den gir i langt større grad håp, idet den presenterer dans og musikk som en fluktmulighet for unge som ikke vil bli en del av narkobandene, forklarer Ova. Realistiske skildringer er dessuten ifølge henne ikke eneste grunn til å få med seg det siste fra Brasil. – Vi har valgt å sette ekstra fokus på filmer derfra fordi de har en friskhet i måten å lage film på, med andre sjangerkonvensjoner, overraskende tematiske plot og ikke minst et stort politisk engasjement. Et engasjement som jeg tror er noe av grunnen til at "Tropa de Elite" har slått så bredt an, sier hun, For skal man tro antallet piratkopier som florerer i favelaene, har beboerne selv likt resultatet. Som skuespiller i filmen, André Ramiro, sa til The Observer: – "Tropa de Elite" er som et rop fra det brasilianske folket.