"Things are getting strange, I'm starting to worry/This could be a case for Mulder and Scully." Så sang britpop-døgnfluene i Catatonia i 1998, da "X-Files" var på sitt hotteste som TV-serie. Mye tyder på at fenomenet er i ferd med å få varmen i seg igjen. Når spillefilmen "I Want To Believe" åpner 1. august, bør kinopublikummet iallfall være minst like mottagelig for budskapet som for ti år siden.
Ny-åndelighet
"Åndelighet – den nye trenden," meldte magasinet Henne i juliutgaven. "Engler, UFO-er, krystaller, chakra-balansering, selvutvikling, healing, meditasjon, yoga og astrologi" var bare noe av bevismaterialet. – Vi forbinder gjerne "New Age" med hippiebevegelsen på 60- og 70-tallet, den gang det representerte et alternativ. I vår tid kan det knapt kalles alternativt lenger, sier Jeanette Sky, dr.art. i religionshistorie, som mener en nyreligiøsitet har gjort seg gjeldende i hele den vestlige verden. Konspirasjonsteorier omkring utenomjordisk liv – X-faktoren framfor noen – vokste fram i USA under den kalde krigen. Den famøse "War on Terror" har ikke lagt noen demper på syndromet, og Hollywood kjenner sin besøkelsestid. – Det virker som om det er marked for filmer som dette i dag. Og selv om "Harry Potter" og "Ringenes herre" blir noe helt annet, ser vi at det magiske som sådan har stor appell, kommenterer Sky.
Hemmelig
Innholdet i "I Want To Believe" er nærmest blitt gjenstand for konspirasjonsteorier i seg selv. Regissør Chris Carter og hans folk tangerer "James Bond"- og "Batman"-skaperne i evnen til å holde handlingen skjult for fansen. Hovedrolleinnehaver David Duchovny letter imidlertid ørlite på sløret overfor avisen New York Post. – Det er en selvstendig film i samme tradisjon som de selvstendige episodene. Den kretser ikke rundt showets "mytologi". Den går i grunn tilbake til de tre første årene, hvor en thrilleridé la grunnlaget for en time TV. Ved å holde mytologien utenfor er den blitt tilgjengelig for mennesker som aldri har sett "X-Files", mener Duchovny. Sky mener det faktum at serien var tidlig ute, delvis forklarer kultstatusen. – Jeg vil tro at dette først og fremst appellerer som underholdning. Men UFO-tro er nærmest blitt en liten religionsform i det nyreligiøse feltet. Vi kan ikke utelukke at den har tilhengere også i Norge.
Bevismateriale
Det var høsten 1993 Mulder og Scully (Gillian Anderson) åpnet sin første mappe i beste sendetid. Spillefilm nummer én fulgte fem år senere. – Det virker som en evighet siden, men føltes ikke så lenge for oss som faktisk lagde oppfølgeren. Etter drøyt 200 episoder var alle ivrige på å gå ut og ta neste karriereskritt, finne tilbake til livet sitt, oppdra ungene sine – alt sammen. Det tok noen år å samle troppene igjen, sier Duchovny. – Nå er vi her, og nå har vi gjort det.
Ikke ukjent
PS. Kjente fjes preger birollelisten i "I Want To Believe". Hvis du for eksempel føler du har sett Agent Manning før, er det kanskje fordi rapper-skuespilleren Xzibit jevnlig kaster glans over MTV-programmet "Pimp My Ride".