Siden forholdet hans til selveste Madonna begynte å skrante en gang i sommer, har populærpressen vært mindre opptatt av Guy Ritchies evner som filmskaper enn som ektemann. Det kan snu med "RocknRolla". Etter et par mindre vellykkede framstøt – "Revolver" og "Swept Away" gikk rett i videohylla – er Ritchie (40) tilbake i landskapet fra dobbeltgjennombruddet "Lock, Stock and Two Smoking Barrels" (1998) og "Snatch" (2000). – Jeg hadde lyst til å lage en til, delvis på grunn av entusiasmen jeg opplevde med de to første, men også fordi England har endret seg så kraftig de siste 15-20 årene, sier han til Film Monthly.
Gangstervelde
Den som er kjent med Ritchies filmer, vil skjønne at han da sikter til undergrunns-England. I likhet med forgjengerne er "RocknRolla" et overflødighetshorn av lurendreiere, kranglefanter, bøller og banditter. Forskjellen er at ikke alle snakker cockney. – Det handler blant annet om den gamle gangsterskolen som blir drevet ut av en ny type, gjerne med østeuropeiske aner. I gamle dager, hvis en skurk hadde dratt inn et par millioner, ble han fort ansett som storkar. Nå overskygges han av en internasjonal utgave som er god for milliarder, hevder Ritchie i intervjuet. I så måte påberoper han seg en viss sosial kritikk. – Det er en kommentar til hvordan vår kulturelle identitet har utviklet seg. Hvis du sammenligner London med for eksempel New York, er de så mye likere i dag enn før. Det er en kommentar til det. Det er en kommentar til hvor forandret kriminaliteten er blitt, hvor forandret forretningslivet er blitt.
MTV-språk
Bortsett fra Johnny Quid, det forsvunne popidolet som fungerer som en slags katalysator, er det ikke mye rock i manuskriptet. Men Lars Nilssen, regissør av den DVD-aktuelle musikkdokumentaren "Stein og stjerner", plasserer Ritchie i en "MTV-tradisjon" stilmessig. – Han er del av en generasjon som leker med konvensjonene. Det handler mer om feeling og hva som "funker", enn hva som er "riktig" i forhold til den klassiske læreboka, sier Nilssen, og trekker fram svenske Jonas Åkerlund som den mest ekstreme eksponenten. Han peker òg på at Ritchie har den britiske gangsterfilmarven inne, med alt det innebærer av spennings- og humoreffekter. – Samtidig har han denne sirlig oppbygde dramaturgien – for ikke å glemme det odde persongalleriet som lever på siden av samfunnet.
Sherlock neste
Mens fremadstormende Gerard Butler spiller den mest sympatiske, og rutinerte Tom Wilkinson den minst sympatiske, røveren i selskapet, utgjør Jeremy "Entourage" Piven og Chris "Ludacris" Bridges Hollywood-alibiet. Sistnevnte har mye pent å si om Ritchie overfor blackfilm.com: – Han vet akkurat hva han vil ha, og hvordan han vil gjøre det, ned til minste detalj. I en av scenene var han helt tydelig på hvor mye blod han ville ha utover veggen idet pistolen går av. Det var en stor opplevelse å jobbe med ham. Selv er Ritchie allerede godt i gang med neste jobb, "Sherlock Holmes" med Robert Downey Jr. – Det skal bli veldig oppdatert, forteller han om prestisjeprosjektet som har lang historie på film og fjernsyn. – Jeg har alltid sett på Holmes som en intellektuell actionman. Det som nok skjedde, var at de måtte tone ned actionaspektet fordi de ikke hadde metodene for å sette det ut i live, sier Ritchie. – Vel, vi har både metodene og teknologien.