Han kommer fem timer for sent til intervjuavtalen under London Film Festival. Men det er fortrengt idet Paul Bettany (37) letter på sixpencen og lufter sin nyfriserte krans à la Willoch.' – Det er faktisk ganske snodig, sier han. – Hvis jeg hadde mistet håret, ville jeg ikke hatt noe problem med det. Likevel griper jeg meg stadig i å påpeke: "Jeg er ikke skallet." Det skyldes en innspilling. Jeg spiller Charles Darwin og bruker parykk. Det er derfor jeg må være bar på toppen.
Bestselger
Altså har enda en prestisjerolle trillet Bettanys vei. Siden årtusenskiftet har den langlemmede, lyshudete briten markert seg i så ymse som "A Knight's Tale", "Master & Commander", "Dogville" og "Wimbledon". I 2006 framstilte han selveste, skumleste Silas i "Da Vinci-koden". Nå er han kinoaktuell i like bestselgerbaserte "Bienes hemmelige liv" (norgespremiere 27. februar). Bettany var aldri i tvil da sistnevntes regissør Gina Prince-Bythewood tok kontakt. – Det var en del ting til stede her som er sjelden vare: Et flott manuskript, kvinnelig instruktør, en film uten én bestemt hovedskuespiller. Det var i det hele tatt bemerkelsesverdig nok til at jeg ville være med.
Aksenttrening
Bettany gestalter ferskenbonden T. Ray, "redneck" av edleste merke, med der tilhørende "Southern drawl". – Jeg hadde verdens dyktigste aksent-coach i Tim Monich. Om vi lyktes eller ikke, får være opp til andre å avgjøre. Det ville være uelegant av meg å skryte, så det kommer jeg ikke til å gjøre. Sikkert er det at jeg fikk masse hjelp. Ifølge fyren selv er det ikke guts som har gjort Bettanys karriere så variert. Det er latskap. – Jeg kjeder meg veldig fort. Det er et forferdelig trekk. Jeg antar at det betyr at jeg neppe kommer til å bli virkelig suksessrik. Jeg har simpelthen ikke kondis til å gjøre det samme igjen og igjen, koketterer han.
Darling Dakota
Han glemte å nevne sin viktigste motivasjonsfaktor for å lage "The Secret Life of Bees": 14 år gamle Dakota Fanning. Hun tolker Lily Owens, som får en smak av både borgerrettighetskamp og honning i sin søken etter kjærlighet. – Jeg forsørger to unger, og har fått min dose småfolkfilmer, noe som vanligvis er en prøvelse. Når hun dukker opp i dem, er det derimot en fest. Ikke minst er hun uhyre smart. Egentlig burde hun vært på skolen og pønsket ut en kur mot kreft, sier Bettany, og vedgår at han mener Hollywood knapt er noe sted for de yngste. – Selv om det finnes noen unntak, tror jeg generelt det kan være skadelig. Barn burde ikke tjene penger. – Samtidig er dette en bransje med mange infantile voksne, de fleste av dem menn som tilgir seg selv alt. Det er et dårlig utgangspunkt.
Drømmedame
Bettany uttaler seg om dramadronninger med overbevisning. Hans livsledsager er Jennifer Connelly, Oscar-vinner for innsatsen i deres felles "Et vakkert sinn" (2001). I kommende "Creation" deler de lerretet igjen, som herr og fru Darwin. – Først var vi redd det ikke skulle fungere, siden vi kjenner hverandre så godt. – Så har det vist seg å være enklere enn noen gang. Hvis du skal konstruere et forhold, får du mye gratis når du tross alt er gift. Små ting som å røre ved hverandres hender, eller rett og slett ignorere hverandre, gir en følelse av realisme. Da var det en annen dans da Bettany så Jim Hensons "Labyrinth" som gutt på 80-tallet. – Det var en rålekker jente i den, sånn cirka på min alder. "For en dame," tenkte jeg. "Jeg kommer aldri til å erobre en sånn." Av sentimentale grunner må jeg si at det er favorittfilmen min, for det var jo akkurat det jeg gjorde.