Eplet faller sjelden langt fra Hollywood-stammen. Som datter av Oscar-nominerte Eric, og niese av 80-tallsikonet Julia, er Emma Roberts nærmest oppvokst foran kamera. Så var hun heller ikke gamle jenta da hun kalte Johnny Depp pappa i narkoeposet "Blow" (2001). Men så fort hun har benket seg i smekre skinnbukser på et Beverly Hills-hotell, avviser Roberts at hun tyr til familien for inspirasjon. – Blant skuespillere beundrer jeg Natalie Portman. Hun er briljant, og jeg har sett tonnevis av filmene hennes. Blant regissører har jeg et brennende ønske om å få jobbe med Sofia Coppola. Jeg elsket "The Virgin Suicides" og "Marie Antoinette".

Hundeløp

I første omgang er Roberts aktuell med DVD-utgaven av Thor Freudenthals "Hotel for Dogs" (8. juli), i spann med blant andre Don Cheadle og Lisa Kudrow. Om historien er søt, ble innspillingen blodig. – Bikkjene trampet meg ned i en scene. Jeg løp, og hadde 20 av dem etter meg. Jeg vet ikke hva som skjedde, men jeg snublet, falt og slo ansiktet. De fortsatte rett over meg. Det var skikkelig flaut. Jeg gråt, røper Roberts, som likevel anser seg som dyrevenn. – Jeg har en langhåret chihuahua ved navn "Twiggy". Selv om hun er litt ond, er jeg veldig glad i henne. Hun er riktignok mer begeistret for søsteren min enn meg.

Lekseprinsesse

Det blir angivelig en stund til du ser "Twiggy" i matmors shoppingveske i Rodeo Drive. Enda lenger blir det til du ser Roberts skulder ved skulder med Paris og Lindsay i sladre-krimspaltene. – Det er ikke min greie. Jeg mener, jeg digger å dra ut med venner. Jeg ser ingen grunn til å lyve og si det ikke er moro. Det trenger bare ikke være hver kveld. Dessuten går det an å gjøre ting som du ikke blir dømt for i magasinene. – Føler du at du lever et "normalt" tenåringsliv? – Ja, jeg går på kino, jeg går på butikken, jeg går ut og spiser middag. Hverdagen min er ganske kjedelig. Folk spør hva jeg driver med, uten at jeg greier svare helt. Jeg gjør vel lekser og henger med kompiser.

Husarrestant

– Når fikk du husarrest sist? – Jeg fikk husarrest for et par uker siden, faktisk, fordi mamma mente jeg var frekk og ikke hadde ryddet rommet. Jeg var så stressa fordi vi drev med collegesøknader. – Hva vil du studere? – Sannsynligvis litteratur, siden jeg elsker å lese og skrive. Jeg er ikke spesielt flink ennå, så jeg har lyst til å gå et sted hvor du kan få hjelp, få emner å skrive om. Når du har vært i underholdningsbransjen siden du var liten, tror jeg det er viktig å forfølge andre interesser.

Voksendrøm

Etter å ha markert seg i TV-serien "Unfabulous", fikk Roberts i 2007 sjansen som selveste Frøken Detektiv i "Nancy Drew". Siden fulgte "Wild Child", "Lymelife" og, altså, "Hundehotellet". – Jeg leser manuskripter for tida. Jeg har lyst til å finne noe annerledes og utfordrende. Jeg tror dette var den siste barnefilmen min. Jeg har lyst til å gjøre mer voksne roller. – Du spiller mot tante Julia i kommende "The Friday Night Knitting Club"? – Jeg vet ikke hvor det ryktet oppsto. Det stemmer iallfall ikke. Jeg vil gjerne jobbe med henne i framtida, men har ingen planer om å gjøre den filmen. Ærlig talt tror jeg det samme gjelder for henne.

Stemmerett

– Like ærlig, er du komfortabel med å se deg selv på kinolerretet? – Det er rart, for selv om jeg burde være vant med det, er det helt sprøtt. Du henger deg opp i sånt som at et hårstrå ligger feil, eller at toppen din ikke sitter riktig. Og jeg synes stemmen min låter snålt. Roberts reiser seg og børster ut bulkene i skinnbuksebeina. – Forhåpentlig er det ingen andre som legger merke til det.