Newzealenderen Jackson har teft for litterære tilpasninger. Fra årtusenskiftet ristet han tre kapitler Tolkien ut av ermet med «Ringenes Herre». Nå er han klar med «Alle mine kjære», basert på Alice Sebold-bestselgeren «The Lovely Bones» (norgespremiere 29. januar).
Sjangerdefinerende
– Boka er ikke strukturert som en film. Så det var litt av en oppgave å organisere hendelsene slik at historien ble mer innspillingsvennlig, forklarer han under Europa-lanseringen i London. – Dessuten snakker vi om en av disse fantastiske historiene som utgjør en sjanger i seg selv. Du kan ikke sette den i bås som enten det ene eller det andre. Jobben besto i å finne ut hvordan vi skulle bevare det som traff oss følelsesmessig da vi leste boka, fortsetter Jackson, som framstår slankere og sprekere enn noensinne i en alder av 48.
Spesialhensyn
Utgangspunktet for handlingen er at en ung jente (Saoirse Ronan) blir voldtatt og drept. Siden følger hun med i venners og familiemedlemmers tilværelse fra det hinsidige. Jackson har vært mest fokusert på den siste biten. – For oss var det ikke en film om mord. Den dreier seg mer om det som skjer etterpå. Fordi vi håpet på 15-årsgrense, var det også viktig at den ikke virket for forstyrrende, røper han på vegne av seg selv og partneren Fran Walsh. Ikke for det – sekvensen med overfallsmannen Mister Harvey (Stanley Tucci) er saktens skummel nok. Jackson måtte ta spesielt hensyn til de ferskeste castmedlemmene, forteller han. – Uroen du opplever i scenen, fantes selvsagt ikke på settet. Vi prøvde å holde stemningen lett og prate gjennom hva vi ville oppnå. Selv om resultatet er kraftfullt, var det først og fremst en mekanisk prosess.
Sterk i troen
Du er far til to – hva gjør «Alle mine kjære» med foreldre? – Den gjør at du verdsetter hvor heldig du er. Samtidig viser filmen hvor fort ting kan endre seg, hvor fort ulykken kan ramme. Derfor tror vi at ungdom òg har godt av å se den. – Mener du det finnes et liv etter døden? – Ja, jeg tror det. Og det er svaret mitt – jeg tror det. Jeg er ikke sikker. Jeg nekter å tro at man er den man er på grunn av hjerneceller alene. Jeg tror det finnes en form for energi, enten du kaller det ånd eller sjel, som overlever oss. Det er jo en versjon av det i filmen, uten at jeg vil sverge på at den er 100 prosent riktig.
«Hobbiten» neste
– Hvor langt er du kommet med «Hobbiten»? – Vel, «Hobbiten» blir to filmer. Vi har skrevet det første manuset, og er halvveis med det andre. Etter «Ringenes Herre» føles det som å omgås gamle venner. Jeg er glad Guillermo del Toro skal regissere. Vår oppgave er å hjelpe ham. – Medfører statusen du har oppnådd som filmskaper, et ekstra press? – Nei, hver gang jeg lager en film, gjør jeg det fordi jeg har lyst til å se den selv, fordi den reflekterer min egen smak. Jeg elsker Hitchcock-sitatet «Some films are slices of life, mine are slices of cake». Jeg liker eskapisme. Grunnen til at jeg går på kino, er at det lar meg flykte fra virkeligheten. Jeg lager filmer av samme grunn.