Du har tøff – og du har "Clinter'n"-tøff. Siden han dukket opp på lerretet midt på 50-tallet, har Eastwood utgjort selve definisjonen på "if you're looking for trouble". Når han trekker foran kamera igjen i dramaet "Gran Torino" (norgespremiere 27. mars), er det i klassisk positur. Ja, ifølge USA Today har han ikke framstått så fryktinngytende siden 1976 og "The Outlaw Josey Wales". – Jeg er blitt eldre. Det er lettere å se sint ut når du er gammel mann, bekrefter Eastwood lattermildt overfor avisa.
Effektiv
Tempoet er det heller ikke noe i veien med. Ikke før har "Changeling" med Angelina Jolie gått sin internasjonale seiersgang, før det altså vanker en ny runde på den røde løperen. Faktum er at Eastwood etter hvert har regissert flere filmer enn både Martin Scorsese og Steven Spielberg. Per Haddal, avtroppende Aftenposten-kritiker, mener produktiviteten hans er betegnende. – Eastwood er flink til å lage mye ut av lite, sier han. – Han gjør ofte bare ett opptak av hver scene og hvert bilde. Og han er en særdeles effektiv beretter. Han er lakonisk og knapp, men ikke for knapp. Du merker at det banker et varmt hjerte bak der et sted.
Grinebiter
"Gran Torino" ble spilt inn i løpet av stramme 32 dager, heter det i rapportene. Hovedskikkelsen er Walt Kowalski, en real grinebiter som nylig har mistet kona. Pensjonisttilværelsen vier han til å drikke øl på verandaen og håne alt innen etniske minoriteter, deriblant hmong-familien i nabohuset. Etter eget utsagn har Eastwood vært akkurat passe drøy i dialogen. – Mange mennesker er lei det politisk korrekte. Dette handler om en fyr fra en annen generasjon. La ham snakke slik han gjør, insisterer han i The New York Times. Haddal berømmer "Gran Torino" for nettopp autentisiteten. – Jeg synes den er blitt et fabelaktig bilde på dagens amerikanske samfunn. Det er også tydelig at Eastwood ikke har glemt sin egen oppvekst under depresjonen.
Krigersk
Hvis Haddal må velge fra Eastwoods CV, satser han på den tidlige "Dollar-trilogien" signert Sergio Leone. Videre slår han et slag for Oscar-belønnede "Nådeløse menn" (1992) samt oppdaterte "Brev fra Iwo Jima" (2006). – Her evner han å sette seg inn i japanske soldaters psyke under andre verdenskrig, uten å bli sjåvinistisk. Han er en stor humanist uten store ord. Jeg vurderer ham som en av de absolutt fremste innen faget. Respekten er ikke blitt mindre av Haddals seks Eastwood-møter. – Det har alltid vært hyggelig. Han er veldig ujålet og stiller gjerne iført seler og høyvannsbukser. Om du forsøker deg på ros eller tyr til anmelderbegreper, blir han nærmest flau.