Det var som om det hvilte en forbannelse over psykodramaet "Boxing Helena" (1993). Først trakk Madonna seg fra innspillingen. Senere havnet erstatter Kim Basinger i rettslige stridigheter med produksjonsselskapet. Da premieren omsider kom – med Sherilyn Fenn i rollen som snella som får armer og bein amputert av en forsmådd kirurgkompis – sto kritikerne klar med slakterkniven. – Filmen ble et utsatt mål og fikk aldri noen sjanse. Det ville være løgn å hevde at den ikke gjorde livet vanskelig for meg. Selv i dag orker jeg ikke å google meg selv, innrømmer regissør Jennifer Chambers Lynch overfor The Los Angeles Times. Men hun legger til: – Det er deilig å kunne reise seg igjen etter å ha gått så pass kraftig på trynet. Jeg har mer jeg skulle ha sagt, og med en atskillig modnere stemme.
Demonisk
Nå slår Lynch nemlig tilbake med "Surveillance" (slippes på DVD 4. mars), en heftig FBI-thriller med handling fra New Mexico-ørkenen. Stjernene i forestillingen er Julia Ormond og Bill Pullman. Sistnevnte legger ikke skjul på sin begeistring. – Det har vært usedvanlig interessant å jobbe med Jennifer, forteller han. – Hun er en flott jente som har vært gjennom utrolig mye. Hvor begavet hun enn er, har hun måttet stri med sin andel demoner og mørke. Hun kom ut av det, og har bitt seg fast i en tøff bransje hvor mange er dømt til å holde mot henne at hun er Davids datter.
Sigarettenning
Få er bedre kvalifisert enn Pullman til å uttale seg om Lynch-familien og dens bragder. I 1997 figurerte han sentralt i gubbens sagnomsuste "Lost Highway". – Mange vil gå og se "Surveillance" for å konstatere at eplet ikke faller langt fra stammen. De vil feste seg ved likhetene, for det finnes øyeblikk som er latterlig like. For eksempel har jo David denne fascinasjonen for sigaretter som også Jennifer har utviklet sin versjon av, påpeker han. – Samtidig er de veldig forskjellig i måten de forholder seg til dem på. David nevnte ikke sigarettene med et ord, mens Jennifer snakker om dem hele tida. – Og hun oppmuntrer ofte til improvisasjon, for så å bruke resultatet i filmen. David gjør sjelden, egentlig aldri, det, fortsetter Pullman – som snart blir å oppleve på norske kinoer i komedien "Vin i vrangstrupen".
Fargerikt
Lynch senior har overvåket tilblivelsen av "Surveillance" som produsent. – Jeg har alltid elsket å tilbringe tid med Jennifer. Vi har vært nære helt siden hun ble født, har han uttalt i et intervju med People. – Da hun var veldig ung, fikk jeg høre at det var smart å stimulere barn med fargerike objekter i synsfeltet. Det skulle være bra for hjerneutviklingen. Jeg pleide å lime en masse greier til en fyrstikkeske som jeg lot dingle foran øynene hennes. Det må ha virket.
Ansvarsløs
Jennifer uttrykker på sin side stor respekt for opphavet som filmskaper. – Når han forteller historiene sine, føler han seg ikke ansvarlig overfor andre enn seg selv. Det er noe å ta etter, noe å studere, sier hun til LA Times. – Hvis det er én ting jeg har fått inn gjennom oppdragelsen, er det ideen om at du lager det du ønsker å lage – gleden ligger i skapelsesprosessen. Så fort jobben er gjort, lar du den fare og beveger deg videre, forskriver Lynch. Det skulle riktignok ta 16 år å få "Boxing Helena" ut av systemet.