Håndtrykket er fast, snippen løs. Når Steven John Carell (45) tar imot på et dunkelt hotellrom i London, er det iført sommerstas og sportssokker. Slik framstår altså "the funniest man in America", som magasinet Life en gang kalte ham, på privaten. – Det der ble sannsynligvis skrevet av moren min, melder Carell hest. – Jeg legger ikke mye prestisje i sånne merkelapper. Men det er fint å være i arbeid, så pass kan jeg fortelle deg.
Blomstrer
Det var med "Bruce Almighty" (2003) Carell klorte seg fast på kinolerretet. "The 40-Year-Old Virgin" (2005) etablerte ham som hovedrollemat. I høst fronter han actionkomedien "Get Smart" (norgespremiere 5. september), en heseblesende nyinnspilling av 60-tallsserien ved samme navn. – Da jeg først fikk tilbudet, trodde jeg det var snakk om audition, og hadde passfoto og CV med. Det kom fullstendig overraskende, så jeg grep muligheten begjærlig, sier han. Filmen handler om en eks-overvektig etterretningsoffiser som glimter til i voksen alder – ikke ulikt Carell selv. – Det er umulig å si hvordan jeg ville tedd meg, hadde jeg hatt mer suksess som ung. Det kan godt hende jeg ville oppført meg som en dust, medgir han. – Det at jeg har kone og to små barn, gjør at prioriteringene mine gir seg selv. Selv om jeg nyter øyeblikket, definerer det meg ikke. Familien er og blir det viktigste.
Perspektiv
I god spionånd trekker "Get Smart" veksler på arven fra den kalde krigen, med satiriske stikk i øst og vest. Blant annet blir USAs president framstilt som et realt kjøtthue. – Å peke nese av lederne våre er et klassisk komielement. Det går tilbake til hoffnarren som opptrer for kongen. Jeg tror det er et sunt for et samfunn, for lykkes vi med å få lederne til å le av seg selv, vil både de og vi få nye perspektiver. Latter er helsebringende som sådan, ifølge Carell. – Ingenting er bedre enn å kunne le seg skakk. Det er det samme hvem du er, det har fysiologisk innvirkning på folk. Når noen får meg til å le, føler jeg det som om jeg har fått en gave. Og hvem er det som har slik innflytelse på "Amerikas artigste"? – Vel, jeg kommer alltid tilbake til folk som Peter Sellers, John Cleese og Jack Lemmon. Det er så mange. Jeg synes Will Ferrell er eksepsjonelt morsom. Jeg synes Sacha Baron Cohen er hysterisk.
Melankolsk
Allerede 30. juli er Carell klar med romantiske "Dan In Real Life" i DVD-utgave. Tittelfiguren deler visse trekk med agent Maxwell Smart. – Dan er en fyr som er blitt litt melankolsk etter å ha opplevd tap. Han takler tilværelsen etter beste evne, og plutselig skinner en stråle av håp som også gjør ting litt trøblete. Maxwell har overvunnet store fysiske hindringer for å komme dit han befinner seg. Han er vel ivrig, vel ærlig og tar seg selv kanskje ørlite for alvorlig. Det siste stemmer desto dårligere med vår mann. Carell benytter ethvert intervju til å understreke sine manglende ambisjoner innen "seriøst drama". – Jeg kommer aldri til å gjøre noe bare for å bevise overfor andre at jeg er i stand til det, hevder han, mer interessert i å drøfte neste sesong i TV 2-aktuelle "The Office". – Jeg har undertegnet for seks og en halv samlet, og kommer til å overholde kontrakten. Med 28 episoder er bestillingen rimelig diger dette året, sier Carell, og røper at særlig kollega Amy Ryans karakter er verdt å følge framover.
Fantasi
Bildet av ham som hverdags-stjerne blir komplett når Carell forteller at han spiller ishockey hjemme i California. Det var aldri planen å herje Hollywood. – Jeg bestemte meg ikke for å bli skuespiller før etter college. Det virket ikke som noe reelt yrkesvalg. – Hvorfor ikke? – Det høres ut som når unger sier de vil bli astronaut. Det blir nærmest en fantasi. Carell reiser seg fra sofaen og rekker fram lanken igjen. – Alt jeg drømte om, var å tjene til livets opphold. Hvis jeg kan få det til å gå rundt, underholde familien, ta vare på barna og attpåtil finansiere skolegangen deres, overgår det alle forventningene mine.