Han har seks spillefilmer på gang i år – to produsert i Frankrike og fire i USA. Så hvis det er noen som skal kunne si noe om europeiske og amerikanske bransjeforskjeller, er det Jean Reno. Det gjør han snart òg, men ikke før han har fått seg en kopp te på hotellrommet i New York. – Hollywood er som et tog: "Tøff, tøff, tøff." Alt går av seg selv, vel å merke hvis du er kjent. Hjemme er det mer som gnister, små flammer som lyser opp når noen greier å skaffe penger til en innspilling, sier Reno og ler hest. – Men selve skapelsesprosessen er veldig lik. Du blir plassert foran kamera. Du er alene med replikkene dine. Noen roper "action", og scenen begynner – voilà!
Privilegert
"Armored" med Laurence Fishburne og Matt Dillon er varslet i september. "Margaret" med Matt Damon og Mark Ruffalo følger tett. Imens varmer Reno opp med DVD-utgaven av "Den rosa panteren 2" (8. juli). Selv om den knapt kan kalles Oscar-kandidat, er vår mann begeistret for å gjenoppstå som Ponton, håpløse Closeaus høyre hånd. – Det er en sann glede å få jobbe med Steve Martin. Han er en fantastisk skuespiller. – Mer enn det – han er et fantastisk menneske. Å få tilbringe tre måneder med sånne som ham, er et privilegium, skryter Reno, som internasjonalt er mest berømt som actionbølle. I Paris blir han like ofte stanset på gata takket være innsatsen i nasjonalkomedien "Les Visiteurs" (1993). – Det er det samme for meg om det er snakk om et drama, en kjærlighetshistorie eller en om hunder for barn. Såframt jeg kan se meg selv i et prosjekt, blir jeg med. Jeg kalkulerer aldri hva som skal bli min neste film. Nei, jeg lar vinden bære manuskriptene til meg, sier Reno og ler igjen.
Formel 1
Det var gjennom Luc Bessons "Le grand bleu" (1988), "Nikita" (1990) og "Léon" (1994) Reno ble et verdensnavn. I dag trekker han etter hvert fram John Frankenheimers "Ronin" (1998), Roberto Benignis "Le tigre e la neve" (2005) og Ron Howards "Da Vinci-koden" (2006). – Det er vanskelig å plukke ut én favorittfilm. Det blir som om en tennisspiller bare skal huske den ene turneringen som gikk fantastisk bra. – Hva med å plukke ut flere? – Vel, det handler om øyeblikk. Benigni, for eksempel, var egentlig ganske vanskelig. Jeg måtte spille på italiensk, og Roberto overvåket hvert ord jeg sa. Utover det var det som å spise godteri, fordi han er en engel. Han er virkelig eksepsjonell. – Og jeg må nevne Tom Hanks. Å jobbe med ham er som å ha en formel 1-kjerre foran seg. Det samme kan sies om De Niro.
Roser Hamer
– Hvordan var det å jobbe med Harald Zwart? – Han er en fyr som vet hva han vil. Han har sine egne synspunkter og "fisker" ikke, slik regissører gjør når de ikke er forberedt. Dessuten snakket vi mye om den der norske filmen, den om den gamle lokføreren. – Du mener "O'Horten"? – Ja, den likte jeg utrolig godt. Jeg har tonnevis av filmer hjemme som jeg ser når jeg ikke får sove. "O'Horten" var fantastisk.
Marseille
Det spørs om Reno blir å finne i en Bent Hamer-oppfølger med det første. Etter å ha drukket ut teen, røper han at Middelhavskysten er stedet nå. – Vi lager en film om en skurk fra Marseille som ble skutt for mange år siden. Han lever fortsatt – det er en sann historie. Vi skal fortelle historien om denne karen, om hvordan han overlevde å bli skutt 21 ganger av fire revolvermenn. Hæ-hæ-hæ. – Reno er åpenbart ikke blitt soft av å fylle 60.