– Vi er frelst, jublet avisen La Repubblica da italienere sikret seg to av de gjeveste prisene i Cannes i vår. Nittitallsslagere som "Postmannen" og "Livet er herlig" til tross: Forståsegpåere har lenge snakket nedsettende om italiensk film. Så sent som i fjor gikk amerikaneren Quentin Tarantino ut og kalte den "depressing", fordi eksponentene angivelig var "all the same". Nå har pipekoret fått en annen lyd. Optimismen skyldes i første rekke produksjoner som norgesaktuelle "Gomorra" (kinopremiere 10. oktober) - vinner av Grand Prix i Cannes 2008.\
Drapsmaskin
"Gomorra" er basert på Roberto Savianos internasjonale bestselger med samme navn om om den napolitanske Camorra-mafiaen og organisasjonens mektige og blodige imperium som strekker seg langt utenfor Italias grenser. Boken er usentimentale skildring av voldsspiralen mellom rivaliserende gjenger utenfor Napoli. Ifølge Savianos bok er camorraen basert på en horisontal struktur som er langt mer fleksibel enn den sicilianske mafiaen Cosa Nostra og mye mer åpen for nye allianser enn Calabrias 'ndrangheta. Camorra-familiene kontrollerer livene og økonomien til millioner av mennesker. Camorraen har ifølge Saviano drept flere enn den sicilanske mafiaen, flere enn la 'ndrangheta, flere enn den russiske mafiaen, flere enn de albanske familiene, flere enn samtlige drept av ETA i Spania og IRA i Irland og flere enn terroristene i De røde brigader
Paranza
Men det er den sicilianske og amerikanske mafiaen har fått mesteparten av medias søkelys opp gjennom årene. På film skildres mafiaen gjerne med et skjær av glamour og romantikk. Slik er det ikke med "Gomorra". Regissør Garrone viser fram et råtnende stykke Europa i drabantbyene utenfor Napoli. Handlingene er lagt til drabantbyene Secondigliano og Scampi - også kalt Tredje Verden - nord for Napoli. Mellom de heslige Le Vele-blokkene (Seilene) legges mye av grunnlaget for camorraens hensynsløse virksomhet. Her finnes smågutter som drømmer om å bli en paranza - en hitman, og der forbildene verken er Cutolo, Luciano Liggio, Lucky Luciano eller Al Capone, men figurer fra filmer som The Crow, Matrix og Pulp Fiction. Disse forstedene representerer den diametrale motsats til idyllen vi får skildret fra nærliggende steder Sorrento-halvøya, Amalfi og Capri.