– Det var artig å spille to antikke figurer på en gang. Når den ene er Abraham, jødenes stamfar, og den andre en ond farao, blir det jo et merkelig år. Hank Azaria sitter på et London-hotell og smatter intenst på tyggegummien sin. Besøket skyldes Shawn Levys "Natt på museet 2", som lanseres på DVD 28. oktober. En drøy måned senere følger Harold Ramis' "Year One" (2. desember). Azaria satte pris på begge filmene, forteller han. – Jeg er gammel nok til å huske at research innebar å gå i bokhylla. Nå trykker du på et par knapper, og får alt i fanget i løpet av to sekunder. Det er virkelig fantastisk. Og det har gjort det å være med i historiske ting, mye enklere.
Stemmerett
Det betyr ikke at Azaria er noen latsabb. Om du ikke har noe forhold til ansiktet, har du sannsynligvis et forhold til røsten hans. Det er fordi vår mann siden tidlig på 90-tallet har talt Moes, Wiggums og diverse andre tvilsomme typers sak i "The Simpsons". – Hva foretrekker du, animasjon eller "live action"? – Jeg synes det er morsomst å levere stemmer. Det er det jeg er mest vant til. Dessuten kan du gjøre sju ulike roller i løpet av ti minutter uten å endre utseendet ditt. Du trenger ikke å memorere noe – du bare leser.
Skremte mamma
– Hvor mange stemmevarianter er det blitt så langt? – Jeg vet at enhver stemme jeg har i meg, må være brukt i "The Simpsons". Det er iallfall over 50. Det kan til og med være nærmere 100. – Hva har vært inspirasjonen? – Jeg har portrettert mange medlemmer av familien min. Jeg føler meg rimelig trygg på at moren og bestemoren min kom først. Siden mamma ikke gikk så godt overens med min fars mor, pleide jeg å ødelegge husfreden med: "Hello, daaarling!" Jeg pleide å gjøre det samme på skolen – skremme klassekameratene mine med å leke streng lærer.
Tegneseriehelt
– Hvem får deg til å le? – Ricky Gervais. Og Steve Martin, han var min store helt da jeg vokste opp. Han har det fortsatt. – Får vi etter hvert se deg som "leading man"? – Jeg tviler på det. Det ser ikke ut som om jeg skal ende der. – Du er høy og mørk og atletisk? – Det er pent sagt. Men det virker som jeg trives bedre med corny karakterroller. Det hender jeg får andre muligheter på TV. Jeg er tegneseriefantast, så jeg kunne tenke meg å finne veien inn i en av de flotte filmatiseringene de lager for tida. Gud, de har gjort alle sammen: "Spiderman", "Iron Man", "Fantastic Four".
Synger ikke
– Vi venter ennå på "Captain America"? – Jeg tror ikke jeg ville bli så bra i den. Jeg kunne kanskje spilt skurk – kanskje Red Scull. Vet du hva de faktisk tilbød meg – The Green Goblin i "Spiderman"-musikalen! – Og du avslo? – Jeg gjorde det, gitt. Jeg er ingen begavet sanger. Og så var det noe med å løpe rundt på Broadway i tights et helt år. Det blir sikkert suksess. Jeg kommer sikkert til å angre.