Ferske og forskjellige favoritter som "The Bank Job", "Milk" og "Frost/Nixon" forteller oss at "based on a true story" står sterkt i og rundt Hollywood. Men med all respekt for de tre nevnte: Få produksjoner er så etterrettelige som DVD-aktuelle "Changeling" (slipp 3. juni). Manusforfatter J. Michael Straczynski kaller bidraget sitt "an article for cinema". – Når du skriver en film basert på en sann historie, jobber du vanligvis ut fra en eller flere kilder, og gjentolker figurene og situasjonene så de passer inn i en treakterstruktur. Fordi fakta finnes lett tilgjengelig, kan du ta deg store friheter – konstruere dialog og fargelegge skikkelser så de stemmer bedre med ditt eget perspektiv, utdyper han. – I dette tilfellet, derimot, fordi ingen hadde hørt om dem før, følte jeg det var viktig å legge meg så tett opptil de faktiske hendelsene som mulig. Det handlet om å bringe storyen for første gang, slik en avisartikkel gjør.

Sanne søksmål

Gudene vet at filmskapere generelt tar seg friheter. Så blir det også bruduljer iblant. En oppdatert case er "American Gangster" (2007), hvor Ridley Scott skildret virkelighetsnær dopjakt i Harlem på 70-tallet. Ikke bare stusset den barnløse etterforskeren Richie Roberts (Russell Crowe) over å se seg selv plassert i en opprivende farskapssak på lerretet. Tre av politikompisene hans fulgte opp med å saksøke Universal-studioet for å ha brakt skam over dem og kollegene. Såkalte biopics fra kunstkretser et kapittel for seg. Kathy Cash var for eksempel ikke blid da hun så behandlingen moren Vivian ble til del i "Walk The Line" (2006). Det var heller ikke Bob Dylan da han skjønte han fikk skylda for Edie Sedgwicks ulykke i "Factory Girl" (2006). Sex Pistols' Johnny Rotten, på sin side, skal ha truet med å skyte Alex Cox i kjølvannet av sistnevntes "Sid and Nancy" (1986). Og apropos britiske hissigpropper: Da Brian Clough (1935-2004) gjenoppsto på kino i vår, skjedde det uten familiens velsignelse. Skal vi tro datteren Elizabeth, var den legendariske Forest-manageren alt annet enn den "hensynsløse, eiersyke, flåkjeftede fyren" hun opplever ham som i "The Damned United" (2009).

Forsvinningsnummer

Rammene i "Changeling" er Los Angeles anno 1928. Aleneforsørgeren Christine Collins (Angelina Jolie) får livet snudd på hodet idet sønnen hennes forsvinner, og lokale myndigheter prøver å erstatte ham med en fremmed gutt. Ifølge Straczynski var det kun hennes mørkeste øyeblikk, fra "galehuset", som måtte diktes opp. – Christine snakket aldri mye om den erfaringen, brydd som hun var over det hun ble utsatt for. Jeg måtte sette meg inn i hva som ble gjort jevnt over, og overføre til hennes sitasjon etter beste evne, forklarer han. Straczynski har bakgrunn innen både journalistikk og psykologi, hvilket kom godt med. – Det hjalp meg iallfall å spikre scenene mellom henne og legen på institusjonen på en måte som jeg tror stemmer bra med hvordan de faktisk kunne foregått, sier han.

Todimensjonalt

The Guardian-kritiker John Patterson hevder "sanne filmer" fungerer som verst når tvilsomt kjærlighetsbrygg kobles med mer eller mindre autentiske begivenheter. Det absolutte lavmålet i så måte, mener han, er "Ghosts of Mississippi" (1996), der Rob Reiner for sikkerhets skyld gjør FBI til helter i borgerrettighetskampen. For øvrig har Patterson mye stygt å melde om "The Exorcism of Emily Rose" (2005), som angivelig først og fremst er bygget på William Friedkin-klassikeren "Eksorsisten" (1973). Én ting er nemlig dreieboka – en annen instruksjonen. Det gjenstår å se om Straczynski er like heldig med sitt samarbeid med James McTeigue på kommende "Ninja Assasin" (2009) som han var med Clint Eastwood på "Changeling". – Selv om skriptet er fortellingen, dialogen og beskrivelsene, er alt todimensjonalt. Clint realiserte prosjektet visuelt på et vis jeg verken hadde forventet eller forutsett, sier han. – Det er på det punktet følelser blir lagt til i ligningen.