– Du kan ikke bo og jobbe i Mumbai i åtte måneder uten å ha med dansing, sa regissør Danny Boyle til Cinematical i forbindelse med premieren på hans film "Slumdog Millionaire". Boyle er mest kjent for kultklassikeren "Trainspotting" fra, men flere kritikere har ytret at "Slumdog Millionaire" overgår alle hans tidligere filmer. Filmen handler om gategutten Jamal som vinner den indiske varianten av "Who Wants to Be a Millionaire?". For å fortelle historien trekker Boyle inn flere elementer man kjenner fra Bollywoodfilm, deriblant en storslagen sluttscene med sang og dans.
Fargerik
– Slumdog Millionaire er utrolig fargesprakende med store tablåer. Den spiller dessuten ut følelser på en annen måte enn vi er vant til i vår vestlige nøkterne og realistiske stil, sier redaksjonssjef i FilmMagasinet Einar Aarvig. Han understreker likevel at dette på ingen måte er en Bollywoodfilm. – Filmen er Hollywood med Bollywoodelementer. Fortellerstilen er veldig vestlig, og man har ikke de samme stereotype karakterene. Aarvig synes filmen er veldig vellykket. – Dette kunne fort ha blitt en sentimental beskrivelse fra slummen, men filmen tyr aldri til fioliner og elendighetsbeskrivelser. At den henter inn elementer fra Bollywood gjør den mer livlig. I tillegg gjør den kjappe og friske stilen man kjenner igjen fra "Trainspotting" filmen troverdig. – Danny kom ikke inn med en rekke forventninger, sa den indiske medregissøren Loveleen Tandan. Han bare gikk for oppgaven og var åpen. Det handler ikke om Bollywood eller Hollywood eller London. Det er rett og slett han som gjorde filmen unik.
Inspirerende by
Manusforfatter Simon Beaufoy tok flere turer til slummen i Mumbai før han skrev manuset. – I møtet med Mumbai skjer noe rart med skrivingen min, skriver han i en artikkel i The Guardian. – Den sedvanlige underteksten og nyansene blir erstattet av noe som grenser mot melodrama. Hvilken bruk har man for undertekst i en by med slike ekstremer? – Nyanser har ingen sjanse mot bilhornsymfonien til en trafikkork i Mumbai. Jeg innser at tonen i Slumdog Millionaire ikke var skapt av oss filmskapere, men av byen selv. Vi var styrt av et folk som feirer livet betingelsesløst, fortsetter han. Kritikere har blant annet påpekt at filmen er fremtidsrettet, fordi opererer på tvers av kulturelle grenser. Ikke bare er filmen satt i India – store deler av dialogen er på hindi, flere av skuespillerne er hentet fra Bollywood, Boyle har hentet en inder inn som medregissør og filmmusikken er komponert av inderen A.R. Rahman. Den sympatiske hovedpersonen er dessuten muslim. Og med en slik fargerik sammesentning er det kanskje ikke rart at filmen ender som den gjør. – Det er bare et spørsmål om tid før det uunngåelige skjer og et Bollywoodsk danse- og sangnummer hopper inn i manuset, skriver manusforfatteren om sitt møte med Mumbai.