Enten du konsulterer oppslagsverk som "1001 filmer du må se før du dør" eller stjernekritiker Roger Eberts mer beskjedne "The Great Movies": "Double Indemnity" fra 1944 står som en totempæl i Hollywood-historien. Billy Wilders forsikringssvindeldrama regnes som en av toppene innen såkalt noir. Ifølge The Sunday Times snakker vi om "det beste og mest ikoniske" verket i klassen. Nå, 13. mai, relanseres det på DVD.

Fluktfantasi

Førsteamanuensis Mark Luccarelli, som underviser i Nord-Amerika-kunnskap og film ved Universitetet i Oslo, vender stadig tilbake til "Double Indemnity". – Det er en kraftfull historie om et forhold basert på mord. Spenningen sentreres rundt forbudt sex, en mann og kvinne som danner en allianse mot resten av verden – en romantisk fluktfantasi som snart blir til et mareritt, sier han. – Komposisjonen er førsteklasses, med veksling mellom et uunngåelig, nærmest maskinaktig hendelsesforløp og scener med utmeislet angst og smerte. Ikke minst leker filmen tematisk med skjebnebestemt undergang, fortsetter Luccarelli.

Tvetydighet

Det var på 40- og 50-tallet – altså i krigs- og etterkrigsårene – undergangsstemningen grep om seg i amerikansk film. "Lyset ble dempet, skikkelsene mer korrupte, handlingen mer fatalistisk og tonen mer håpløs," skriver cineasten Paul Schrader, som leverte manuset til neo-noir-slageren "Taxi Driver" en generasjon senere. Slik Luccarelli ser det, fikk filmmediet endelig den kunstformen det fortjente. – Hollywood hadde lenge representert en stilisert versjon av virkeligheten. Det dreide seg først og fremst om romantikk, velstand og skjønnhet. Undersiden av samtidens oppfatning av "det gode livet" fant vi i den hardkokte skjønnlitteraturen – simple detektivromaner som tok på seg å avdekke "sannheten" om menneskenaturen, forklarer han. – Film noir smeltet romantikken og det hardkokte sammen til ett ensartet uttrykk, karakterisert av fyndig dialog, sofistikerte omgivelser og farlige forbindelser – en kombinasjon som var, og er, like tiltrekkende som den var frastøtende. Tvetydighet er tegnet på kunstnerisk sofistikasjon, og noir ble sånn sett et høydepunkt.

Femme fatale

I hovedrollene i "Double Indemnity" finner vi Fred MacMurray og Barbara Stanwyck, han som den eplekjekke forsikringsagenten og hun som den forsmådde trofébruden som forfører ham. Sammen planlegger de det perfekte mord – som er perfekt helt til lidenskapen kjølner, og snushanen Edward G. Robinson begynner å blande seg. Filmen ble i sin tid feiret med sju Oscar-nominasjoner. Luccarelli mener den er like severdig i dag. – Bredt tolket handler den mer om forholdet mellom frihet og skjebne enn kriminalelementene. Settingen er avslappet, selvsikker og uformell middelklasse i Los Angeles – unnfanget og grunnlagt som selve fritidshovedstaden. Men filmen kaster om på disse solfylte, uforpliktende rammene ved å lede oss ned hovedpersonenes vei til selvdestruksjon, kommenterer han. I så måte har "Double Indemnity" flere hjem. – Den er "amerikansk" i den forstand at den effektivt benytter all den moderne staffasjen som ble skapt i USA. Den er "europeisk" i den forstand at den tvinger sitt publikum til å se kritisk på tilværelsen.