Sort, enkeltspent dress, Harket-sveis og perfekt tredagersstubb: Når Hugh Jackman gjør entré på et strøkent London-hotell, minner han lite om sin råbarske rollefigur i Baz Luhrmanns "Australia" (kinoklar 26. desember). Snart bekrefter han at det er visse forskjeller, også. – Jeg besvimte første opptaksdag, vedgår Jackman. – Jeg hadde sittet til hest i halvannen time. Det var rundt 50 grader. Jeg hadde skinnbukser med fôr, støvler, ullskjorte og vinterfrakk. Baz ventet på noen kyr som plent måtte være i riktig posisjon før innspillingen kunne begynne. Plutselig kjente jeg en hånd i ryggen. "Hva gjør du?" sa jeg. "Hva jeg gjør?!" sa vedkommende. "Du var i ferd med å ramle av!"

Alt i ett

Ellers har Jackman bare pene ting å melde om Luhrmann, regissøren bak heftige Hollywood-hits som "Strictly Ballroom" (1992) "Romeo + Julie" (1996) og "Moulin Rouge" (2001). – Jeg sa ja før jeg engang hadde lest manuskripet. Innledningsvis er det slapstick og komedie. Så er det melodrama, tragikk og rørende romanse, før det hele kulminerer med action og eventyr. – Du ser ikke sånt på film lenger. Du ser ingen som prøver å få til alt på en gang. Det var sånn de gjorde det før, men ikke i vår tid.

Kraftfullt

Men først og fremst er "Australia" et oppgjør med behandlingen av "the stolen generation", aboriginerbarn som ble skilt fra foreldrene med regjeringsmakt helt fram til 60-tallet. Jackman mener det har forandret ham som menneske å tilbringe flere måneder blant urbefolkningen i veldige Northern Territory. – Det var en utrolig opplevelse, sier han. – Det er en egen kraft i landskapet. Det utkrystalliserer hvem du er, hva du vil i livet, forholdet ditt til andre. Selv om jeg er en bygutt tvers gjennom, har jeg alltid hatt en drøm om å prøve den tilværelsen. Sønnen min gråt seg sår da vi brøt opp. Jeg ser ikke bort fra at han kommer til å bosette seg der oppe når han blir voksen.

Søppelmann

Jackman legger ikke skjul på at han er familiefar. Og på spørsmål om hvordan det føles å være "sexiest man alive" – sitat People Magazine – er han kjapp med å bringe sine nærmeste på bane. – Det er ensomt, mann! åpner han. – Nei, jeg bare tuller. Bortsett fra fleipen jeg blir til del fra kompisene, går livet videre. – Kona mi sier alltid at det mest sexy ved meg er at jeg tar ut søpla. Jeg er godt trent, og det er alltid søppel å ta ut, ikke sant? fortsetter Jackman og ler sin ulveaktige – for ikke å si jerveaktige – latter.

Jervefelle

Det var som hårete superhelt Jackman fikk sitt internasjonale gjennombrudd på lerretet. Neste år er det på'n igjen med "X-Men Origins: Wolverine". – Det skulle ikke bli noen "X-Men 4". "Dett var dett," tenkte jeg. Det var før David Benioff banket på med ideen om "Wolverine". Siden vi følte at vi ikke helt har besvart hvem den fyren er, slo vi til. Jackman har nemlig opparbeidet seg et behov for å motvirke typecastingen som førsteelsker. I "Someone Like You" og "Kate & Leopold" (begge 2001) sjekket han opp henholdsvis Ashley Judd og Meg Ryan. I Woody Allens "Scoop" (2006) mesket han seg med Scarlett Johansson. Nå, gitt rammene og tittelen, måtte motspiller nesten bli medaustralier Nicole Kidman. – Hun er høy. Derfor ble det en fin forandring. Vanligvis må jeg ta av meg skoa, og jenta må stå på en kasse, når jeg skal kysse på film, humrer Jackman, som selv måler 1,90. – Denne gang gikk det helt fint. Det var ikke akkurat noen hard dag på jobben.