Alle gode ting er tre, heter det i klisjeen. I høst gir Fridtjov Såheim den ny gyldighet. Ikke bare er han aktuell med tre spillefilmer. Parallelt figurerer han i innspillingen av tre til. – Det er ikke lenge siden jeg ble frilans, og jeg føler jo litt på det. Det er bra jeg har mye på programmet, ellers ville jeg blitt rastløs, sier teatermannen Såheim, som fikk sin lerretdebut mot Aksel Hennie i Jens Liens "Jonny Vang" (2003).

"Sammen" igjen

Matias Armand Jordals "Sammen" forelå strengt tatt i januar. Men DVD-lanseringen 16. september kommer hånd i hånd med festivalbesøk i både Toronto og San Sebastian. – Selv om den ikke er blitt sett av så mange her hjemme ennå, får den fin oppmerksomhet ute, konstaterer Såheim, rimelig tilfreds med det. Ifølge eget utsagn investerte han nemlig kropp og sjel i historien om den vesle, unge familien som får tilværelsen snudd på hodet idet mamma dør i en ulykke. – Det er nok det tyngste lasset jeg har dratt. Jeg tok meg fullstendig ut. Jeg følte at jeg fikk brukt nesten hele registeret mitt som skuespiller, forteller han. – Faren havner i en spiral med alkohol og selvdestruksjon. Kort fortalt dreier det seg om hvordan han og sønnen takler det hele; veldig dårlig.

Underdog

Såheim har en forkjærlighet for de skakkjørte, ofte suspekte, skikkelsene. Det er ikke minst synlig i Arild Østin Ommundsens "Rottenetter", hvor han spiller finansfysaken med dunkel fortid og enda dunklere framtid. – Hvis rollefiguren har dårlige egenskaper eller gjort noe galt, er den gjerne lettere å trenge inn i, forklarer han. – Å forsvare drittsekken er det samme som å forsvare den svake. Du holder med underdogen, ikke sant, den som alltid taper, fortsetter Såheim. Han røper at forbildet framfor noe er en Oscar-vant amerikaner. – For meg er Sean Penn den største, til og med større enn Brando og Pacino. Han leverer konsekvent, og har aldri gjort noe dritt. Han er også en begavet regissør og produsent.

Hamer neste

Såheim legger ikke skjul på at han har en drøm om drive fram egne prosjekter bak kamera. Enn så lenge beskjeftiger han seg foran, først med opptak til Arild Andresens "Keeper'n til Liverpool" og Petter Næss' "Maskeblomstfamilien". Når det lir mot vinter, venter Bent Hamers "Bare mjuke pakker under treet". Sistnevnte er en auteur Såheim lenge har gledet seg til å samarbeide med. – Du kjenner igjen verkene hans, enten det gjelder uttrykk eller handling. Hamer har en veldig tydelig stemme. Er det noe norsk film trenger for å komme videre, er det nettopp det.

Tyskundervisning

Så gjenstår det å se hvordan det går med "Svik", Håkon Gundersens actionthriller om nordmenn som skor seg på andre verdenskrig. Den får premiere allerede 9. oktober. – På en måte representerer den det motsatte av "Max Manus". Utgangspunktet er 36 timer i 1943. Sjangermessig snakker vi om en slags film noir, oppsummerer Såheim. – Halvparten av replikkene mine er på tysk, et språk jeg ikke kunne et ord av før vi satte i gang. Jeg måtte jobbe som et svin.