– Norsk film er i vinden som aldri før. Men tross manges fordommer er norsk film full også av eldre perler. – Dessverre har det vært en hemmelighet for folk flest siden så få har vært tilgjengelige, sier Gunn E. Schmidt, redaktør for oppslagsverket "100 norske filmer du må se".

Kvalitetsbevisst

Nå, takket være DVD-samleheatet med slipp 14. oktober, begynner det å hjelpe. Utvalget spenner vidt, fra "Andrine og Kjell" (1958), via "Voldtekt" (1971) og "Faneflukt" (1974), til "Markus og Diana" (1996). Det var litt av poenget, forteller Bjørn Hoenvoll, direktør hos utgiver Nordisk Film. – Vi har prøvd å få med noe for enhver smak, sier han. – Vi har tatt hensyn til sjangrer og regissører, fra tidlig til nyere tid. I enkelte tilfeller er den fysiske kvaliteten blitt avgjørende, sier Hoenvoll, og røper at verken "Gjest Baardsen" (1939) eller "Tørres Snørtevold" (1940) var i kompatibel forfatning.

Neorealisme

Schmidt er likevel tilfreds. Eksempelvis peker hun på at "De dødes tjern" (1958) bekrefter at grøsseren har lange røtter her på berget. – Arne Skouens debut, neorealistiske "Gategutter", med en herlig Pål Bang-Hansen i rollen som Sofus, er en annen må-se-film. – Det samme gjelder "An-Magritt", som viser en strålende Liv Ullmann i hennes siste hovedrolle i en hjemlig produksjon – for hele 40 år siden. – Og selvsagt må vi ikke glemme en av våre virkelige klassikere, Tancred Ibsens "Fant". Den representerte et stort vendepunkt, og var den første norske filmen som var laget i Cinemascope, sier Schmidt.

Nyinteresse

I den moderne enden av skalaen finner vi 80-tallshits som "Nattseilere" og "En håndfull tid" – samt 90-tallsslagere som "Frida – med hjertet i hånden", "Høyere enn himmelen" og "Evas øye". Berit Nesheim sto for regien på de tre sistnevnte. – Den norske filmen ble ikke oppfunnet i går. Den har en historie. Det er flott at den ivaretas, så både filmskapere og publikum kan oppdage den, sier hun. Selv om Nesheim gjerne skulle sett Oscar-nominerte "Søndagsengler" (1996) på lista, gleder hun seg over nyinteressen for egne verk. – Jeg håper at jeg har laget noen filmer som oppleves som nære i sine menneskelige relasjoner – filmer som er til dels morsomme, men som har alvor i bunnen, sier hun.

Vil ha mer

"Filmen forteller mye om den norske væremåten og om holdninger til stort og smått i det norske samfunnet. Ikke minst sier den mye om humor – om hva folk har ledd av," heter det i forordet til "100 norske filmer". – Med filmene som lanseres i høst, inneholder serien "Norske klassikere" mye det er verdt å få med seg, sier redaktør Schmidt. Mye vil i kjent stil ha mer: – Det er klart at med en nasjonal produksjon på langt over 700 filmer gjenstår det ennå perler som jeg håper vil bli gjort tilgjengelige.