Det finnes skomakere som blir ved sin lest. Og det finnes filmmakere som fikser et suksessformular og følger det fra Hollywood til evigheten. Steven Andrew Soderbergh (46) fra Atlanta, Georgia, er ikke blant dem. – Han er utrolig allsidig, på grensen til det schizofrene, sier Rushprint-redaktør Kjetil Lismoen foran historisk-politiske "Che – argentineren" (norgespremiere 20. mars). – Soderbergh har bevist at han kan håndtere de fleste sjangrer: Fra metafilmen "Sex, løgn og videotape" til grovkornet hyperrealisme i "Traffic", fra det rent eksperimentelle i "Schizopolis" og "Bubble" til det retro-klassiske i "The Good German". I tillegg har vi de brede mainstream-filmene som "Erin Brockovich" og "Oceans 11-13".
Rimelig kaldt
Guevara-prosjektet utviklet seg som et trekantdrama mellom skuespilleren Benicio Del Toro, manusforfatteren Peter Buchman og Soderbergh. Sistnevnte holdt sin del av dealen. Inkludert oppfølgeren, med undertittel "Geriljalederen" (22. mai), leverte han fire og en halv time film for relativt beskjedne 58 millioner dollar. – Jeg kommer fra independent-verdenen og er vant til å gjøre ting billig, sier han til LA Weekly. Ikke desto mindre har enkelte amerikanske kritikere omtalt resultatet som "kaldt". Sånn måtte det bli, ifølge Soderbergh, som forsket lenge på kultfiguren "Che". – Det var ikke én person som brukte ordet "varm" i sin beskrivelse av ham. Basert på hva jeg leste og menneskene jeg snakket med, føles filmen som ham – en smule fjern og, ikke sant, tøff. Si hva du vil, men han valgte alltid den harde veien.
Sexy samspill
Hvis noe går igjen i Soderberghs produksjon, er det blant annet forkjærligheten for det hardkokte. "The Underneath" (1995) hentet plottet fra Robert Siodmaks etterkrigsklassiker "Criss Cross", og hører hjemme i "neo-noir"-avdelingen. Det samme gjør "The Limey" (1999), hvor en hevngjerrig Terence Stamp tar opp jakten på Peter Fonda. – På sett og vis oppsummerer den mange av stilartene Soderbergh har utforsket. Særlig strukturen og montasjen i filmen er fantastisk – den subtile forflytningen i tid og rom, sier Lismoen, og roser Elmore Leonard-adaptasjonen "Out of Sight" (1998) i neste munnfull. – Her så vi den samme typen klippepuls. Den har også en barsk og underspilt humor jeg er svak for, med Jennifer Lopez og George Clooney i uimotståelig sexy samspill.
Reality-forløper
Apropos gjorde "Sex, løgn og videotape" kino-comeback i vinter, 20 år etter at den skaffet Soderbergh gjennombruddet. – Jeg tror mange opplevde den som frisk fordi den var en av de første filmene som tok den framvoksende "bekjenn deg til kamera"-kulturen på alvor. Slik ble den en slags forløper til reality-fenomenet, sier Lismoen. Én ting var kompleksiteten i hovedrollefigurene, spilt av James Spader og Andie MacDowell. En annen var tittelen i seg selv. – Den var ikke bare en uhyre effektiv teaser. Den ble et symbol på en tid som var i ferd med å riste av seg 80-tallets forenklede verdensbilde, mener Lismoen. Ja-mann Soderbergh vil fortsatt bygge i bredden. Samtidig som han legger siste hånd på thrilleren "The Informant" med A-lagets Matt Damon, utvikler han "The Girlfriend Experience" for kabel-TV med pornoprofilen Sasha Grey. Pluss på planene om en Liberace-biopic og en 3D-musikal om dronning Cleopatra, og sjangersjongleringen synes komplett. – Hvis du er i en situasjon hvor det er lett å få folk til å si ja, ser jeg ingen grunn til ikke å få mye til å skje, sier Soderbergh i LA Weekly-intervjuet. – Jeg kan fungere i enhver utgave av denne bransjen.