FREDAGSTANKER

Snart på tide med ei ny OL-floke?

Tirsdag denne uka var det 25 år siden åpningen av OL på Lillehammer. Er det snart på tide med reprise?
Meninger

Jubelscenene var enorme både i Lillehammer og ellers i det skiglade Norge da daværende IOC-president Samaranch i 1988 erklærte; «the decision is Lillehammer.» Seks år seinere ble det fantastiske februardager i snøen. Medaljene strømmet på. For en folkefest det ble.

Vi husker også IOC-presidentens avskjedsord; «the best Olympic Winter Games ever!» Jo da, vi hadde all grunn til å være stolte over det vi hadde fått til.

OL på Lillehammer skapte enorme forventninger til vekst og velstand med ringvirkninger langt utover landsdelen. Også i Drivas dekningsområde var det flere som så mulighetene til å tjene noen kroner på folkefesten. Noen klarte det, andre ikke.

Spørsmålet om et nytt OL i Norge har i ettertid dukket opp ved flere anledninger. Skuffelsen var spesielt stor i Tromsø som for en del år siden fikk nei fra idretten sjøl og dermed også på søknaden om statsgaranti. Det kunne virkelig blitt flott! Nå er det Lillehammer som igjen har antydet at det kanskje snart er tide med en reprise på februardagene i 1994.

IOC-veteran Gerhard Heiberg er i mange kretser fortsatt en omstridt mann. Heiberg var president for organisasjonskomiteen for Lillehammer-leikene og var fra 1994 til 2017 medlem av Den internasjonale olympiske komité (IOC), der han nå er æresmedlem.

Heiberg er ikke i tvil om at Norge trenger et nytt OL. – Med et nytt OL kan vi enda en gang vise verden hvordan dette kan gjøres rimelig og fantastisk. Lillehammer-OL står fremdeles som det beste vinter-OL noensinne. Det er man enige om i IOC fortsatt, uttalte Heiberg tidligere i uka til NTB.

NRK presenterte nylig en meningsmåling som viser at befolkningen er splittet i spørsmålet om Norge bør arrangere et nytt vinter-OL. 36 prosent svarer at de er positive til en ny OL-søknad, 32 prosent er imot, og like mange er usikre.

Det vanvittige med OL er de enorme kostnadene. OL på Lillehammer ble langt dyrere enn det som først ble antydet. Milliardene rullet. OL-kostnadene har løpt løpsk siden Lake Placid-OL i 1980 der kostnadene kom på rundt 2,4 milliarder. I Sotsji-OL i 2014 kom visstnok den totale prislappen på svimlende 380 milliarder kroner.

Skal OL overleve i framtida må kostnadene reduseres og pampeveldet svekkes. Det er gjort spede forsøk, men det er grunn til å være forundret over at organisasjonen ikke i større grad sjøl ser nødvendigheten av dette. Det må gå an å arrangere et OL uten at kostnadene skal skremme vettet av mulige arrangørnasjoner. Frafallet på kravet om kompakte leker er i så måte positivt.

Jeg vet ikke helt hva jeg skulle ha svart om jeg fikk spørsmålet om ja eller nei til et nytt OL. Egentlig synes jeg at også de som er unge i dag, og som ikke fikk oppleve OL på Lillehammer, bør få kjenne på den følelsen et slikt gigantarrangement gir. Vi bor i kanskje verdens fremste skinasjon i verdens rikeste land. Er det noen som burde ha råd til å arrangere OL, må det vel være Norge.

Jeg er klar over at slike lettsindige tanker lett kan kveles med «hva med alt det andre vi kunne brukt pengene på?» Det kunne blitt flott, men fornuften tilsier at dette bør vi la være.

Eller bør vi det?

Ha ei riktig god helg!