Bokmål eller nynorsk fra første klasse?

Den 20.08.2019 hadde en Ingeborg Singsdal et innlegg i Driva angående språkavstemningen på Løykja og Ålvundfjord skoler den 9. september.

Målform: I Sunndal holdes det nå også rådgivende folkeavstemning om målform i skolekretsene Løykja og Ålvundfjord. Avstemmingen er samordnet med kommunevalget.  Foto: Ingrid Ellevset

Meninger

Hun poengterer at det er viktig å starte med å klargjøre faktum i saken. Da bør hun starte med seg selv, og ikke forsøke å villede velgerne slik som hun gjør i innlegget. Hennes sitat fra Målloven gjelder dessverre ikke i det foreliggende tilfelle, men kun for kommunens og skolens administrasjonsspråk. Foreldrenes rettigheter er nedfelt i Opplæringsloven og gir foreldrene rett til å velge målform for sine barn.

At bokmål og nynorsk i prinsippet er likestilte, betyr ikke at de er like store. Over 90 % av Norges voksne befolkning har frivillig valgt bokmål, og dermed er det langt lettere for nye elever å tilegne seg bokmål enn nynorsk. Et annet poeng er at ved overgang fra grunnskole til videregående skole, går nynorsk ned fra 12 % til 6 %. Halvparten av alle nynorskelever i grunnskolen går altså over til bokmål i videregående, og dermed er 50 % av all nynorskopplæring i grunnskolen totalt bortkastet! Og så forsøker Singsdal å fortelle foreldrene at det er best å starte med nynorsk som hovedmål!

Grunnen til at vi har tvunget sidemål i skolen, er ikke fordi det er bra for elevene, men for at nynorsk ikke skal forsvinne!

Singsdal oppfordrer foreldrene om å tenke over hva som er den beste taktikken for å lære norsk. Foreldrene er ikke dumme, heller. De har for lengst gjort seg opp en mening om hva de ønsker. På den annen side er det forståelig at noen vil beholde den språkform som de er vokst opp med. Valget på de to skolene gjelder imidlertid kun elevene og er derfor foreldrenes valg. Det er og blir foreldrene er best egnet til å velge målform for sine barn. Og dermed sender vi et klart signal til alle andre – inkludert pensjonister og Noregs Mållag – om å ligge lavt i det språklige terreng, og støtte foreldrene i sine valg. Å kjøre pensjonister til valglokalet på valgdagen – i den hensikt å overkjøre foreldrene – er i beste fall moralsk forkastelig.

Ifølge språkprofessor Finn-Erik Vinje, er det nærmest umulig for en person å lære både bokmål og nynorsk skikkelig. To såpass nærliggende varianter av norsk, vil man uvilkårlig blande sammen. Man bør derfor velge den ene av de to målformene, og konsentrere seg om å lære den skikkelig. Fra ungdomsskolen vet vi at de fleste lærer akkurat nok nynorsk til å få en brukbar karakter, bortsett fra det er nynorsk uten interesse. Singsdal er faktisk selv et godt eksempel på det Vinje mener med sammenblanding, da hennes nynorske innlegg er krydret med ord som ikke står i nynorskordboken. For å ta et eksempel: På nynorsk kan man velge mellom mogleg og mogeleg (iflg. Språkrådet også moglig og mogelig). I sitt innlegg benytter Singsdal den femte varianten, muleg. På bokmål heter det kort og godt mulig. Hva er enklest for elevene å lære?


Steinar Øksengård,

formann i Bokmålsforbundet