Svar til Knut Fredriksen - Jeg opplever at hele tjenesten svartmales

Om å bli gammel og pleietrengende i Sunndal Kommune...
Meninger

Fredriksen skriver at han ble skremt av det som kom frem i rettssaken, og at det er grunnen til leserbrevet. Hvordan det koker ned til at Sunndal Kommune ikke lenger er en god kommune å bo i om man skulle bli gammel og syk, forstår jeg ikke. Jeg opplever at hele tjenesten svartmales i leserbrevet. Men jeg er antageligvis ikke helt upartisk når jeg nå velger å uttale meg om dette, siden jeg jobber som sykepleier i og for nettopp Sunndal Kommune.

Men jeg har jo flere roller her hvor jeg bor; jeg er mor, kone, kollega osv. I fjor sommer/høst var jeg også pårørende. Min pappa ble alvorlig syk, i forbindelse med at han fikk en forverring av sin sykdom. Dette innebar høyere frekvens av hjemmesykepleie, legetilsyn, innleggelse på både korttidsavdeling og sykehus. Som nærmeste pårørende ble jeg kontaktet av pappas hjelpepersonell uansett endring, det være seg positive og negative. Det vil si at jeg fikk god informasjon og muligheten til å involveres i alle vurderinger og avgjørelser omkring min pappas helsesituasjon. Og ikke minst fikk JEG også god omsorg.  Jeg opplevde at hjemmesykepleien, korttidsavdeling, lege og sykehus alltid var i forkant, og inkluderte meg i situasjonen så godt det lot seg gjøre. For til slutt ble det jo dessverre slik at man ikke lenger kunne forhindre eller behandle det faktum at livet snart kom til å nå sin slutt. Som sykepleier med (litt) fordypning i palliativ behandling, og som pårørende kan jeg si at norsk standard for pleie og omsorg ved livets slutt er meget god. For den det gjelder og for andre involverte innebærer det bl.a. at man får god informasjon, i så god tid i forkant som det er mulig, om hva som snart skal skje. Og det skal tilstrebes at selve dødsprosessen skal være så smertefri som overhode mulig. Det er tøff kost å høre for den som skal dø, og for de som snart skal miste sin nærmeste. Det innebærer også at man må være i og forholde seg til en situasjon hvor man vet at slutten er i gjære, man vet bare ikke når. Opplevelsen har til og med sitt eget navn; ventesorg. I perioden med ventesorg er det viktig å ha gode støttespillere, og ved alvorlig sykdom blir det gjerne til at flere av disse støttespillerne blir helsepersonell. For meg lindret det meg like mye å se hvordan de lindret min far. Et stryk på kinnet, en kald klut, en sang, humor, en medfølende tåre. Men var det slik at vi var heldige som fikk så god omsorg i denne perioden? Var det flaksbasert? Nei. Det er slik det skal være, og slik det er her.

Jeg har lært at livet består av mange valg. Selvsagt kan man ikke velge om og når og til hvilken grad man skal bli gammel og syk. Men man kan jo velge å tro at det blir forferdelig å bli gammel og pleietrengende i Sunndal Kommune. Jeg velger å tro at Sunndal Kommune tilbyr gode tjenester, også i livet sluttfase, og den troen er naturligvis styrket av mine egne erfaringer.  Og ikke minst av de tanker jeg selv gjør meg når jeg som sykepleier yter helsehjelp, for jeg gjør jo mitt beste. Slik som mine kollegaer, de gjør sitt beste og ofte enda litt til. Vi er dyktige, og gjør tjenesten god! Velferdsstaten fungerer. Jeg velger å IKKE glemme at hvis deler av den har sviktet eller gjort feil, så betyr det ikke at den ikke fungerer.

Ann Christel Jenstad Innerdal