Kommentar til Erling Rød

Leserbrev fra Ståle Refstie

rammer hardt: –Nok er nok, sier sunndalsordfører Ståle Refstie (Ap).  Foto: Ingrid Ellevset

Meninger

Kommentar til Erling Rød

I et avisinnlegg hevder Erling Rød at kommunestyret i Sunndal før jul vedtok en høringsuttalelse til NOU 2019:16 om skattlegging av vasskraftverk som var ført i pennen sekretariatet for Landssammenslutninga for vasskraftkommuner (LVK). Det er ikke riktig. Sunndal kommune skrev vår egen høringsuttalelse, og den vedtok kommunestyret enstemmig. Denne behandlingen var Rød selv med på.

Vår høringsuttalelse er forøvrig slik:

Sunndal kommune gir følgende uttalelse til NOU 2019:16 Skattlegging av vasskraftverk:

1. Sunndal kommune mener at ekspertutvalget som skulle vurdere skattleggingen av kraftvekt burde hatt representasjon av de berørte partene, slik som energinæringa og vertskommunene for kraftanlegg. Dette ville ha tilført utvalget nødvendig kompetanse og gjort rapporten mer balansert.

2. Avgjørelser om nye investeringer i vasskraftverk blir avgjort av det samlede skattenivået. Ved at den statlige grunnrenteskatten de senere årene har blitt økt mer opp enn den statlige selskapsskatten har blitt redusert, har vasskraftnæringa blitt utsatt for et stadig økende statlig skattetrykk. Dette skattetrykket hindrer nå samfunnsøkonomiske lønnsomme vasskraftinvesteringer. Kraftbransjen ønsker derfor redusert grunnrenteskatt og en innretning på grunnrenteskatten som stimulerer til investeringer i ny vasskraft. Kraftbransjen ønsker derimot ikke å avvikle de kommunale skatteordningene på vasskraft.

3. Som svar på dette foreslår ekspertutvalget å skjerpe den statlige grunnrenteskatten. For å kompensere for økt skattetrykk, foreslår utvalget å frata kommunene konsesjonsbestemte og lokale skatteinntekter som konsesjonsavgiftene, konsesjonskraften og eiendomsskatten på produksjonsutstyr og installasjoner i vasskraftverk. Begrunnelsen for dette er at de kommunale skatteordningene er bruttoskatter som ikke tar hensyn til lønnsomheten i kraftselskapene. Dette er feil. Konsesjonsavgiftene er rett nok miljøavgifter for generelle skader og ulemper på naturmiljø og omgivelser, og dermed pr. definisjon bruttoskatter. For konsesjonskraften betaler kommunene derimot kraftprodusentene hva det koster produsere kraften, slik at produsentene verken taper eller tjener på kraftavståelsen. Eiendomsskatten på vasskraftverk baseres på kraftprisen, som utjevnes ved at det benyttes fem års rullerende kraftpriser.

4. De ulike forslagene ekspertutvalget kommer med vil gi en nedgang i kommunenes inntekter på 3 660 mill kr og kr 730 mill kr til fylkeskommunene. Samtidig vil statens inntekter øke med 3 770 mill kr. Blir satsen for grunnrenteskatten økt med to prosentpoeng, vil økningen bli ytterligere 620 mill kr. I sum vil dette bety en overføring av 4,4 milliarder kroner til staten. Med kraftskatteutvalgets forslag vil Sunndal kommune få reduserte kraftinntekter med 29 millioner kroner per år (forsiktige anslag).

5. Ekspertutvalget foreslår videre at bortfall av dagens kommunale skatteordninger på vasskraftverk kan kompenseres med økt naturressursskatt til kommunene. Naturressursskatten blir imidlertid fordelt gjennom kommunens inntektssystem. Tall fra KS viser at en slik ordning vil føre til store omfordelinger mellom kommunene, der bykommunene er de store vinnerne og vertskommunene for kraftutbygginger de store taperne. En slik ordning innebærer dessuten at man erstatter lovbestemte rettigheter til lokal beskatning med en statlig overføring. Sunndal kommune er sterkt uenig i dette. Foreløpige og usikre anslag viser at dersom det innføres kompensasjon via økt naturressursskatt og denne inngår i inntektsutjevningen, vil tapet til Sunndal utgjøre om lag -11,8 millioner kroner per år.

6. Vertskommunene for vasskraftverk og kraftutbygginger har stilt store ressurser til rådighet for storsamfunnet, og har derfor et rettferdig krav på en motytelse. Formålet med dagens lokale skatteregime for vasskraftverk har vært å sikre vertskommunene og lokalsamfunnene en rettmessig andel av verdiskapinga fra vasskraftproduksjonen i hele konsesjonsperioden. Dette er også ment som kompensasjon til lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon for verdiskaping som hele storsamfunnet nyter godt av. Naturinngrepa ved kraftutbygging er store og de er varige. Det betyr at kompensasjonen også må være varig. Forslaga fra ekspertutvalget bryter med denne mer enn hundre år lang samfunnskontrakten.

7. Ekspertutvalget sin tilråding vil derfor svekke fellesskapet mellom utbygger og vertskommune og slik redusere mulighetene for framtidige klimavennlege utbygginger av ny energiproduksjon. Samtidig er det en sterk sentralisering som gir staten vide fullmakter til å disponere kraftinntektene.

8. Ved å senke grensa for innslag av grunnrenteskatt blir dessuten småkraftverkenes økonomi svekket, og flere potensielle utbygginger vil bli ulønnsomme. Som konsekvens vil nye småkraftverk bli dimensjonert slik at de kommer under grenseverdiene for grunnrenteskatt og/eller det vil bli bygd flere mindre kraftverk i stedet for ett stort. Dette gir dårligere ressursutnyttelse og fører til større og unødvendige naturinngrep.

9. Alle organisasjonene innen kraftbransjen har gått sterkt imot ekspertutvalgets forslag. Dette gjelder Energi Norge, Landssammenslutninga av vasskraftkommuner (LVK), Norsk Industri, KS, Distrikt Energi, EL og IT-forbundet, Småkraftforeninga og kraftkommunene.

10. Sunndal kommune mener at ekspertutvalgets tilrådninger:

a. bryter med en hundreårig samfunnskontrakt mellom de distriktene som produserer og de som forbruker vasskraft som sikrer at den del av verdiskapingen fra vasskrafta blir igjen i lokalsamfunnene der verdiene skapes

b. ikke gir insentiver til investeringer i fornybar vasskraft

c. bryter med de nylige endringene i eiendomsskatteloven om lokal eiendomsskatt på vasskraftverk

d. bør legges bort

Ståle Refstie