Appeller på markeringen av kvinnedagen i Sunndal

Meninger


- Sammen skal vi knuse patriarkatet!

Kamerater!

De fleste appellene jeg har hørt på 8.mars, har ofte startet med “gratulerer med dagen”

Dette er ikke en av dem.

Det høres kanskje litt rart ut, men jeg liker ikke å si “gratulerer med dagen” på kvinnedagen. “Gratulerer” er liksom noe man sier når man har oppnådd noe, vunnet en sak, eller er ferdig med en kamp. Når man feirer noe, liksom. Men kamerater, er det en sak vi så absolutt ikke er ferdig med, så er det kvinnesaken. For dette er dagen hvor vi minnes kampen som har blitt utkjempet i flere år, for at vi kvinner skal ha de samme grunnleggende rettigheter som menn. En kamp som fremdeles pågår den dag idag. Derfor ser jeg ikke på 8.mars som en feiring. Jeg ser på 8. mars som en kampdag. Det er dagen hvor tar til gatene, går i tog, og organiserer oss i møter, diskuterer, og viser at kampen på ingen måte er over. Den er bare såvidt begynt.

Så derfor, kamerater, vil jeg begynne denne appellen med å si; god kampdag!

Jeg har ofte hørt folk si “hvorfor trenger vi egentlig 8.mars? Norge er jo verdens mest likestilte land!”

Og så tenker jeg, okei, det er jo sant at Norge er et av verdens mest likestilte land, det er helt sant. Og så tenker jeg litt på hvilke rettigheter kvinner har i Norge; for vi har lik tilgang på utdanning, vi har stemmerett, og i stor grad bestemmer vi over vår egen kropp. Tre av de viktigste sakene kvinnebevegelsen har kjempet for. Men vil det at vi har disse rettighetene si at vi har oppnådd reell likestilling?

- Nei egentlig ikke.

For saken er, at likestilling handler om så utrolig mye mer enn grunnleggende rettigheter. Likestilling handler om frihet. Friheten til å gjøre det man vil, uten å bli begrenset av kjønnet sitt. og tro det eller ei, men den likestillingen har vi ikke oppnådd i Norge.

For vi lever i et patriarkat, hvor et fåtall mennesker har makt til å undertrykke andre. Dette har spesielt gått ut over kvinner. Vi merker strukturen på kroppen.

1 av 10 norske kvinner blir voldtatt i løpet av livet. Halvparten av dem er under 18 når det skjer. Jeg har selv venninner som har opplevd seksuell trakassering, og som er konstant på vakt, fordi de er redde for at noen skal forgripe seg på dem. Vold i hjemmet er fremdeles et stort samfunnsproblem. Negativ sosial kontroll er et samfunnsproblem. Dette er grov innskrenkelse av kvinners frihet, og en kamp vi aldri må glemme.

Men, så tilbake til dette med våre grunnleggende rettigheter. Har vi egentlig de helt på plass?

- Svaret er fremdeles nei.

Norske kvinner må fremdeles kjempe med nebb og klør for å beholde vår rett til fri abort. Ifjor ble dagens regjering sammen med frp historisk, fordi de, for første gang siden abortloven kom i 1978, har strammet den inn! (Den debatten i seg selv var helt bak mål og alene en god grunn til at vi fortsatt trenger 8.mars)

Representasjonen av kvinner i ulike styringsorganer er alt for dårlig. Kun 1 av 5 toppledere er kvinner. Kvinner er underrepresentert i kommunestyrene, til og med i Sunndal.

I snitt, tjener fremdeles kvinner kun 87% av det menn tjener. Det vil si at i November så jobber vi så og si gratis. Noe av dette henger sammen med at det er flere kvinner som jobber deltid enn menn. Ikke nødvendigvis fordi de vil, men fordi de ikke får muligheten! Derfor er jeg så utrolig glad for at vi har fått kjempet frem et heltidsprosjekt i pleie og omsorgssektoren, for å gjøre heltid til normen.

- og et godt grunnlag for å innfør 6-timersdagen, ikke minst!

Så må vi huske det, at disse problemene, det er kun i Norge! Verdens mest likestilte land! Bare tenk hvordan det er i resten av verden! I flere land er ikke abort lovlig. De har ikke lik tilgang på utdanning som menn, de blir mishandlet, drept, fordi de er kvinner! Det er et strukturelt problem, og det må vi gjøre noe med!

Så, hvorfor markerer vi fremdeles 8. mars, spør du? Jo, vi markerer 8.mars, fordi vi den dag idag ikke har oppnådd full likestilling. Vi har uten tvil kommet langt, men det er fremdeles en lang vei å gå. Vi feirer 8.mars for å hedre de kvinnene som har gått før oss og tatt oss dit vi er kommet idag. For vi må huske på det, at vi fikk ikke stemmerett fordi kvinner satt hjemme og var fornøyde med hvordan samfunnet var. Vi har ikke fått lik tilgang til utdanning, og vi har ikke fått makt over egen kropp fordi kvinner satt hjemme og var fornøyde. Disse rettighetene er det kvinner før oss som har kjempet frem, og det er derfor vi markerer 8. mars, fordi vi skal ta kampen der de slapp.

Så jeg vil avslutte med å si takk. Takk for at dere er kommet hit ikveld for å ta kampen for et likestilt samfunn. Takk for at dere har valgt å stå sammen med meg og mine medsøstre, mot kjønnsforskjeller. Sammen skal vi knuse patriarkatet en gang for alle, takk for meg!


Mali Regine Børset (SV)


----

Hvorfor er det dårligere betalt i de yrkene hvor flest kvinner jobber?

Gratulerer så mye med kvinnedagen.

8. mars er fortsatt en aktuell og viktig dag, og jeg er glad for at vi marker denne i Sunndal. For det trengs!

På alt for mange områder er det slik at kvinner i Norge ikke er likestilte med menn. I arbeidslivet ser vi for eksempel at kvinner tjener mindre enn menn, på alle utdanningsnivå når vi sammenligner ulike sektorer. Hvorfor er det slik at vi fortsatt har et slik kjønnsdelt arbeidsmarked? Hvorfor er det dårligere betalt i de yrkene hvor flest kvinner jobber? Sånn som i helsesektoren? Kvinner tjener 87 % av det menn tjener og vi verdsetter altså arbeid utført av kvinner lavere, enn arbeid utført av menn.

Et annet likestillingsproblem er den ustrakte bruken av deltid, særlig innen helse og omsorg.

Gjennomsnittlig stillingsstørrelse var i 2018 - 67% i helse og omsorg i kommunen, mens det var 88 % om man ser hele kommunen som helhet.

Slagordet «et arbeid å leve med og ei lønn å leve av» kjennetegner paroler fra kvinnekampen på 70- tallet. Fortsatt ser vi at slike paroler på dager som 8. mars og 1. mai dessverre like aktuelle.

Mia, en av våre medlemmer i FO, (28) er vernepleier ansatt i helse- og omsorgstjenesten i en liten kommune. Hun er ansatt i 62,7 prosent stilling. Det innebærer at hun jobber turnus med dag, kveld og natt. Det gjør det vanskelig å finne andre jobber som kan utgjøre de resterende 37,3 prosentene som mangler til en full stilling. For å klare seg i hverdagen, er Mia avhengig av lønn tilsvarende full jobb. Hun må derfor ta de ekstravaktene hun blir tilbudt selv om det kan bli tredje helga på rad eller på dager hvor hun egentlig har planlagt om å gjøre noe annet.

Dette er historien til bare en av mange arbeidstakere i kvinnerike yrker i helse- og omsorgssektoren som jobber deltid. Og dessverre har mange kvinner enda lavere stillingsprosent enn Mia. Det er sånn at i snitt som er deltid mer utbredt jo lavere utdanningsnivå man har. En fagarbeider jobber i snitt i lavere stillingsprosent enn en sykepleier eller vernepleier.

Et søk på nav. No «ledige stillinger» i går:

Sykepleier – 1340 heltid, 304 deltid vs Ingeniør – 1039 heltid, 4 deltid

Helsefagarbeider 552 heltid , 179 deltid, vs Elektriker 426 heltid og 3 deltid

Deltidsstillinger er en stor utfordring i norsk arbeidsliv og en viktig årsak til lønnsforskjeller. Det medfører også svakere pensjonsopptjening, noe som får samfunnsmessige konsekvenser på lang sikt.

Det fører og til at kvinner blir avhengig av en partner for å leve, for å kjøpe sin egen bolig og for å ha mat på bordet. Og inn i pensjonisttilværelsen blir vi kvinner avhengig av en partner for å klare oss. En alt for stor del av kvinnene blir minstepensjonister fordi de får for lav stillingsprosent i sitt yrkesaktive liv! Det er ikke et samfunn i 2020 verdig

Jeg vil si at helse og omsorgstjenestene i all hovedsak er gode, det utføres mye godt arbeid av god kvalitet, men de kan bli enda bedre med mer heltid.

Heltidsstillinger gir tilstedeværelse og større kontinuitet, forutsigbarhet og trygghet for brukerne, som igjen gir gevinster i form av økt livskvalitet og bedre tjenester.

Vi vet at brukere og deres pårørende er fortvilet over det blir alt for mange ansatte innom. En undersøkelse viste at i løpet av en måned hvor en pasient hadde 51 besøk totalt, var det mellom 17 og 35 ulike pleiere som kom. Det er ikke vanskelig å forstå at det føles utrygt. At brukerne og pasientene ønsker færre å forholde seg til.

Det er også vanskelig å koordinere all informasjon, vanskeligere å bli kjent med hver pasient, og det kan skape utrygge og uforutsigbare rammer for pasientene jo flere ansatte i små stillinger man har.

Flere hele stillinger gir arbeidsgiver færre ansatte å forholde seg til, det vil redusere vikarbruk og det vil gi bedre arbeidsmiljø. Dette er viktige faktorer for kvalitet i tjenestene.

LO og Arbeiderpartiet sentralt samarbeidet om å profilere et felleskrav i valgkampen i 2019, og det var å snu deltidskrisen og sørge for mer heltid.

Kommunevalget i 2019 var et viktig valg for heltidskultur her i Sunndal og nå er arbeidet i gang. Politikerne i Sunndal, med AP, SV og MDG har satt heltiddskultur på dagsorden. Kommunen som arbeidsgivere har sagt at de vil prioritere heltidsstillinger og at vi skal få bukt med deltidskulturen som i dag råder innenfor helse- og omsorgstjenesten.

Å endre en organisasjonskultur med mye deltid kan være utfordrende og krevende, for alle parter. Det krever politisk vilje, penger, kompetanse, felles målsettinger og gode prosesser for å utvikle de beste løsningene. Jeg heier på dere, og håper Sunndal greier å gjennomføre prosjektet og nå målet om heltid i pleie og omsorg! Det er god kvinnepolitikk og et verdimessig valg for likestillingen og samfunnet!

Gratulere med kvinnedagen 2020!

Marit Selfors Isaksen (FO)