Debatt:

Molde kommune skal spare 100 mill, hva blir konsekvensene?

Leserinnlegg.

Mellvin steinsvoll.  Foto: Sigmund Tjelle

Meninger

Økonomien i svært mange norske kommuner er katastrofalt dårlig. Den ene kommunen etter den andre, melder om store nedskjæringer for å å komme i balanse og som vi kjenner fra tidligere, er det driften og tjenestetilbudet til barn, unge, eldre, syke samt den øvrige befolkning som angripes for å finne de nødvendige størrelser. Kommunenes svært illevarslende meldinger, er alvorlig og situasjon blir om mulig, enda mer alvorlig når det fra sentrale myndigheter med kommunal og moderniseringsdepartementet i spissen, blir hevdet at den kommunale økonomi er god.

I Molde er situasjon slik jeg ser det, svært alvorlig. Fra kommunedirektøren foreligger klar melding om at driftsnivået på områdene helse, omsorg, oppvekst, kultur og velferd er alt for høyt, og at det må reduseres med gigantiske 100 mill.
Å være kommunepolitiker og medlem av hovedutvalg for oppvekst, kultur og velferd samt medlem av eldrerådet, er i den situasjon vi står i for meg vanskelig. Jeg kjenner ikke noen områder innen hverken oppvekst, kultur og velferd eller helse og omsorg der vi kan stryke i den størrelsesorden det her er snakk om uten at det vil skape svært store rystelser. Når det gjelder området helse og omsorg, vet jeg som politiker at vi i Molde i dag har 314 heldøgns institusjonsplasser for eldre og syke. Det er for lite i dag og når jeg også vet at vi gjennom årene fremover vil få en jevn årlig økning i behovet som i 2040 vil være mer enn det dobbelte av det behov vi har i dag, vil jeg tro jeg ikke er alene om å føle situasjon svært problematisk.

Å redusere driften i en kommune er i stor grad ensbetydende med å redusere antall ansatte. Omgjort i antall årsverk, vil 100 mill i reduksjon representere ca. 100 årsverk. Jeg har i dag, ingen indikasjoner på at vi har for mange ansatte på de områder nedskjæringene skal gjelde med dagens organisering av tjenestene. Skal vi begynne å omorganisere i vår langstrakte kommune, så blir heller ikke det noen enkel sak. Intensjonsavtalen mellom Nesset, Molde og etter hvert Midsund som ble til i forb. med byggingen av Nye Molde kommune og som trådte i kraft fra 01. januar 2020, setter noen klare mål for hvordan den nye kommunen skal organiseres. Jeg regner faktisk med at den avtalen skal respekteres, grunnlaget for at den nye kommunen ble som den ble, ligger i stor grad i dette dokumentet.

Slik situasjon er, er det ikke bare å kutte i utgiftene. Vi som politikere må være veldig bevist på hvem vi er til for, og være opptatt av å få frem konsekvensene av eventuelle reduksjoner i driften. Vi som politikere må være opptatt av at våre prioriteringer gjøres først og fremst på områder der vi er lovpålagt å yte overfor innbyggerne i hele vår langstrakte kommune både på kvantitet, kvalitet og trygghet.
Molde kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon. Med en drift i minus, et sterkt økende behov for tjenester innen helse og omsorg i årene som kommer, og en lånegjeld på 4,6 mrd, er ikke veien så veldig lang til ROBEK.

Kommunesektoren er underfinansiert i forhold til de oppgaver som kommunene er tildelt. Vi må gi klar melding til regjering og storting om at vi må ha større overføringer hvis vi skal kunne klare den jobben vi er satt til å gjøre for innbyggerne. Melding til regjering og Storting må gå nå, det er nå pengene for 2021 kommer på plass.

Mellvin Steinsvoll
Kommunestyrerepresentant for Molde Arbeiderparti