- Vi kunne vanskelig forestille oss at koronaviruset kunne komme hit

Ordfører Ståle Refstie (Ap) i Sunndal. gjør betraktninger om året som har gått i en julehilsen.
Meninger

Året i år fikk en varm start. Torsdag den 2. januar kom med ny, norsk varmerekord på Sunndalsøra. Hele nitten plussgrader målte Meteorologisk institutts nye værstasjon på Hydro. Tafjords gamle rekord fra 1989 ble slått med hele 1,1 grader. Dette ble lagt merke til i hele Europa, ja sågar i Sør-Korea. Noen korte januartimer var «Sydensøra» Europas varmeste sted – varmere enn Gran Canaria. Vi nøt fønvinden, og dagen etter snødde det. Alt var som det skulle være.

Samtidig fulgte vi nyhetene om koronavirusets herjinger i Kina. Langt unna vårt trygge, lille Norge. Vi kunne vanskelig forestille oss at koronaviruset kunne komme hit. Ville helst ikke tro det. Så kom vinterferien, og med den slapp viruset løs i landet vårt. Den 26. februar satte vi kriseledelse i Sunndal for å forberede beredskapen mot covid-19. To uker seinere, torsdag den 12. mars, stengte Norge ned for å bremse smittespredningen. Pandemien var ugjenkallelig over oss. Siden har vi levd med korona. Vi har opplevd nedstenging og gjenåpning. Vi lever med strenge smitteverntiltak. Råd og krav som har endret hverdagen vår. Ingen unødvendige reiser. Minst mulig sosial kontakt. Én meters avstand til andre. Hosting i albuekroken. Håndvask og spriting. Teamsmøter og heimekontor. Testing og heimekarantene. Smittesporing. Savn etter alle vi er glade i, men som bor for langt unna eller er for sårbare ved koronasmitte til at vi tør besøke dem. Ikke mer enn fem gjester heime. Rett nok kan vi ha ti gjester i juleselskap, men bare to ganger. Alt dette har vi med oss inn i førjulstida. Det blir få julemarked. Få julekonserter. Få julefester. Det ble ei annerledes førjul i år. Det blir ei annerledes jul.

Den 1. desember, på Kulturskolens fantastiske forestilling «Kunstdialogen», bet jeg meg merke i følgende replikk: «Husker dere hvor fint det var å følge Tore Pedersen i Idol under Koronatida?» Under Koronatida. Allerede snakker vi om Koronatida som noe som var. I fortida. Selv om vi står midt oppe i en ny smittebølge. Tiltakene er ikke like dramatiske nå. Vi har lært oss hva som må gjøres, og lært oss å leve med det. Det må vi gjøre langt ut i neste år. Alle er leie, og mange er slitne på grunn av usikkerheten, ansvaret og den ekstra arbeidsbelastningen. Nå er det likevel håp. Flere koronavaksiner er allerede klare. På sykehjem vil vaksineringen starte allerede i romjula. Vi begynner å se slutten på pandemien. Sammen skal vi komme oss igjennom den. Som ungene sier: Alt blir bra. Og ja – det var fint å følge Tore Pedersen gjennom hele Idol. Takk Tore, og gratulerer nok en gang.

Så langt har vi sluppet lett unna i Sunndal. I skrivende stund har vi hatt fire smittetilfeller, og ingen dødsfall. Jeg krysser både fingre og tær for at det forsetter slik. Vi sunndalinger tar smittevernet på alvor. Det kan vi klappe oss selv på skulderen for. Så er jeg glad for at vi har Hydro som bærende bedrift i Sunndal. Dere på Hydro var tidlig ute med strenge og tydelige smitteverntiltak for å sikre aluminiumsproduksjonen. Slik har dere vist veg og stilt strenge krav til andre lokale bedrifter og leverandører. Det har vi alle nytt godt av. Jeg er overbevist om at dette har vært viktig for å holde koronasmitten på avstand og hjulene i gang.

Så vet vi også at mange sliter i koronatida. Med ensomhet. Med familievold. Med psykiske plager eller rusproblemer som blir verre når vi sitter for oss selv. Noen sliter med å få endene til å møtes. Derfor er jeg glad for at dere i politiet, NAV, Helsetjenesten, barnevernet og kommunens ungdomsseksjon strekker dere langt for å holde åpent og møte folk her i Sunndal. På kommunespråk kaller vi dette «førstelinjetjenester» – dere flinke folka «i systemet» som møter, veileder og følger opp folk som trenger hjelp og støtte. Sjelden har vel jobben dere gjør vært viktigere enn nå. En spesiell takk til dere som jobber i barnehagene, skolene, på Helsetunet, i heimetjenesten og alle andre i kommunen som er tett på folk og gir viktige tjenester til barn, ungdom og eldre. Jeg vet dere er slitne. Jeg vet hvor bekymret der er for koronasmitte. Jeg vet at dagene er krevende nå i koronatida. Jeg kjenner på det samme selv, hver dag. Dere gjør en fantastisk jobb. Dere er limet i samfunnet vårt. Vit at vi ser dere, og setter pris på innsatsen dere gjør.

Korona til tross – dagliglivet går sin gang. Høstens store debatt har vært om kommuneøkonomi. Mange kommuner sliter med å få budsjettene til å gå i hop. Vi ser det i kommunene rundt oss. Vi kjenner det på kroppen her i Sunndal. Stortinget har tatt fra oss eiendomsskatten på store industrianlegg slik som Sunndal verk. Skatten trappes ned over sju år, og vil koste oss åtte millioner i tapte inntekter neste år. Til tross for en viss kompensasjon fra staten. I 2025 vil denne eiendomsskatten være helt borte. Fra da av vil vi tape tjue millioner. I året. Tjuefem, om Stortinget tar bort den statlige kompensasjonsordningen.

De seinere årene har Sunndal dessuten fått bosette færre flyktninger enn vi ønsker. Også det taper vi inntekter på. Kommunen har gått fra betydelige overskudd til merkbare underskudd på få år. Sunndal var en høginntektskommune, men har blitt en middelinntektskommune. Heldigvis har vi lav gjeld, og vi har satt av tidligere års overskudd på bok – eller disposisjonsfond som det heter i kommunen. Nå setter vi tæring etter næring. Kommunestyret har redusert rammene for tjenestene i kommunen med hele tjuetre millioner neste år. Det har krevd harde prioriteringer, og vil merkes av sunndalinger flest. Samtidig øker kommunen inntektene der vi kan og mener det er forsvarlig. Neste års kommunebudsjett gjøres opp med bruk av vel seks millioner fra kommunens disposisjonsfond. Som altså er kommunens sparepenger. Arbeidet med innsparing må fortsette i årene framover. Målet er at kommuneøkonomien går i balanse i 2022, og deretter med nødvendig overskudd som kommunen blant annet kan bruke til påkrevde investeringer.

Når alt dette er sagt, mangler vi heldigvis ikke lyspunkter. Lys mellom fjell, som vi sier her i Sunndal. Kommunedelplanen for Todalsfjordprosjektet – ferjefri fylkesveg mellom Sunndal og Surnadal – er vedtatt, og Møre og Romsdal fylkeskommune har satt seg i førersetet for å få vegen på plass. Slik skal vi bygge Indre Nordmøre sammen til en større og døgnåpen bo- og arbeidsregion, med gode offentlige tilbud og mange og varierte jobber. Samtidig skjer det mye spennende lokalt i Sunndal. Det jobbes med Akvakulturpark i Sunndal Næringspark på Håsøran. Hydro, Sunndal Næringseiendom og Kristiansund og Nordmøre Havn jobber sammen for å bygge en felles, moderne RoRo-havn i Fjordparken. Ildsjeler for lokalt reiseliv jobber med å bygge en sherpatrapp opp langs fantastisk flotte Vinnu – Europas høgeste foss med totalt fall på hele 865 meter. Nå må vi heie hverandre fram og få disse prosjektene til. Jeg heier på dere alle. Bare slik kan vi gjøre SSBs dystre prognoser om tilbakegang i Distrikts-Norge til skamme, iallfall her i Sunndal og på Indre Nordmøre.

Derfor er det også godt å se at den offentlige samtalen i Sunndal har blitt mye bedre. I høst hardnet ordskiftet til, spesielt i sosiale media. Til slutt måtte Formannskapet rykke ut og be folk besinne seg. Personangrep og stygge beskyldninger var og er uakseptable. Det er ikke alltid like lett å besinne seg på Facebook, så jeg er glad for at folk tok dette til seg. Jeg må også berømme dere folka på Sunndal Folkebibliotek for hvordan dere legger til rette for et bedre ordskifte, både gjennom «lån meg ditt øre» og debatter overført på nett. Vi trenger gode samtaler for å stake ut rett kurs mot framtida.

Til sist må jeg skryte av at Sunndal fikk Integrerings- og mangfoldsdirektoratets Bosettings- og integreringspris 2020 nå i november. Endelig – etter to tidligere nominasjoner. Det kan vi alle være stolte av, og spesielt dere i Innvandrertjenesten. Det er kanskje derfor vi har fått anmodning om å bosette hele tjuesju flyktninger neste år. Det ser vi fram til – velkommen til Sunndal skal de være.

Kjære alle sammen – ta ekstra godt vare på hverandre denne annerledesjula. Nyt en velfortjent pause fra hverdagen. Pynt finere enn noen gang. Pakk inn gaver, fyll julestrømpene, pynt treet og disk opp med all den gode julematen som vi er så glade i. Fordi vi trenger det. Fordi vi fortjener det. Fordi det blir jul i år også. God jul til dere alle!

Ståle Refstie