Leserinnlegg

Hva blir konsekvensene av Rovatne som drikkevannskilde?

Anne Kristine Stolsmo.  Foto: Privat

Meninger

Kjære formannskap, kommunestyre og innbyggere i Heim kommune.

Tirsdag 4. mai fikk formannskapet i Heim kommune orientering av enhetsleder ved teknisk, landbruk og miljø angående ny drikkevannskilde for innbyggere i kommunen som er tilknyttet Eidsneset vannverk. I følge flere rapporter og utredninger fra eksterne og interne aktører har de nå landet på at Rovatnet er det beste alternativet. Heldigvis fattet formannskapet vedtak på at saken utsettes slik at alle får tid til å sette seg inn i saken. Dette gjelder nå også oss vanlige dødelige.

For hvilke konsekvenser vil det få for oss som bor og lever rundt Rovatnet, og i bygda generelt, dersom Rovatnet blir drikkevannskilde? Kommunen la frem flere restriksjoner som ved første øyekast kanskje ikke ser ut til å være så inngripende i hverdagen vår. Men som det ble sagt flere ganger under orienteringa; det er mattilsynet som har siste ordet i saken.

Mattilsynet som mener at man ikke skal forurense kilden. Altså Rovatnet. Rovatnet som ligger som en perle midt i bygda vår. Rovatnet som vi bader i og nyter late sommerdager ved. Rovatnet som vi kjører båt, padler både kajakk og kano i. Rovatnet som vi fisker i. Rovatnet som vi både går på skøyter og ski på. Rovatnet som har et mangfoldig dyreliv i og rundt vannkanten.

Restriksjonene vil ikke bare ramme oss som bor innenfor en bestemt grense til vannkanten. Noen av restriksjonen vil gjelde hele nedbørsfeltet. Nedbørsfeltet som utgjør nesten 20% av landarealet til gamle Hemne kommune. Restriksjoner som vil gjelde alt av bekker, elver og annet tilsig som renner inn i Rovatnet.

Kommunen sier at de har utredet konsekvenser og foretatt ROS-analyser og landet på at Rovatnet vil bli det beste alternativet. Rovatnet som ligger like ved innfartsåra til Kyrksæterøra sentrum. Rovatnet som har over 200 helårsboliger, og i overkant av 100 fritidsboliger i nedbørsfeltet sitt. Rovatnet som har ei elv som går langs E39 i nedbørsfeltet sitt. ROS-analysene som kommunen viser til er altså analyser som skal avdekke risiko og sårbarheter som gjelder hele systemet. Altså fra tilsig til kilden, kilden i seg selv og helt frem til tappepunktet. Hvordan kan kommunen komme frem til at Rovatnet har minst risiko for å bli forurenset med så mye aktivitet i nedbørsfeltet sitt?

Kommunen har selv også foretatt en vurdering av miljø og friluftsliv i nedbørsfeltet til Rovatnet, hvor konklusjonen ble; Rovatnet får minst konsekvenser for miljø og friluftsliv. Denne konklusjonen er for meg vanskelig å forstå. Hvordan kan Rovatnet ha minst konsekvens for miljø og friluftsliv når det er her mange av oss bader, driver båtliv, camping, fiske og går på skøyter? Jeg kan kanskje forstå det dersom vi kun må leve med restriksjonene som kommunen foreløpig har foreslått. Restriksjonene som kommunen sier de utfordrer mattilsynet på. Mattilsynet som igjen; har siste ord i saken. Hva skjer dersom mattilsynet ikke godkjenner restriksjonene kommunen foreslår? Må vi da bare godta det mattilsynet kommer med av restriksjoner i nedbørsfeltet? Og hva blir eventuelt restriksjonene om 1 år? 5 år? 20 år? Hva kommer restriksjonene til å gjøre med folkehelsa til innbyggerne i kommunen?

Folkehelse som er beskyttet i lovverk. For i følge folkehelseloven §4 skal kommunen fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold. Kommunen skal også beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen.

Folkehelse er også beskyttet i plan- og bygningsloven. §1-1 sier at loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.

Og i restriksjonene til kommunen blir det også byggeforbud i hele nedbørsfeltet til Rovatnet. Her er det mange punkt, men i et byggeforbud innebærer det i utgangspunktet forbud mot bygging/utbygging som gir økt aktivitet i nedbørsfeltet. Kommunen setter et absolutt byggeforbud 100 meter fra vannkildens vannkant, samt 50 meter fra elver, bekker og annet tilsig inn i Rovatnet.

Mattilsynet er klar i sin tale. Kilden skal beskyttes og ikke forurenses. Dette er noe mattilsynet setter som et absolutt krav.

Drikkevann har også et grunnleggende vern som er beskrevet i §4 i drikkevannsforskriften. Formålet med denne forskriften er å beskytte menneskers helse ved å stille krav om sikker levering av tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann som er klart og uten fremtredende lukt, smak og farge. Deler av §4 i drikkevannsforskriften lyder som følger “Det er forbudt å forurense drikkevann. Forbudet omfatter alle aktiviteter, fra vanntilsigsområdet til tappepunktene, som medfører fare for at drikkevannet blir forurenset. Med aktiviteter menes også friluftsliv og annen utøvelse av allemannsretten.

Så hvordan kan Heim kommune mene at vi fortsatt skal få lov til å utøve aktiviteter som friluftsliv og annen utøvelse av allemannsretten? Allemannsretten som gir oss lov til å bla. bade i Rovatnet. Campe ved Rovatnet. Gå på skøyter på Rovatnet.

For å ha noe å sammenligne med så er drikkevannskilden til Trondheim og Melhus kommune, Jonsvatnet og Benna, nesten lik i størrelse som Rovatnet. Rundt Jonsvatnet og Benna er det forbudt å bade, både for mennesker og dyr. Det er forbudt å slå leir, som å parkere med bobil, sette opp telt eller bålbrenning. Det er forbudt med motorfartøy. Det er båndtvang for hund innenfor 50 meter til vannkanten rundt begge vann. Ved Benna er det ikke tillatt med hund, eller andre dyr, på islagt vann. Det er forbudt å fiske i Benna.

Så hvilke konsekvenser vil det få for alle i Heim kommune om det blir Rovatnet som drikkevannskilde? En side av saken er det økonomiske, både for kommunen som organisasjon, men også for den enkelte innbygger i avgifter. En annen side er restriksjoner som blir lagt på oss som innbyggere i kommunen. Disse vil gjelde fra fattet vedtak og videre inn i fremtiden. Og hva med de som produserer maten vår? Hvordan vil det bli å drive næring, og ha arbeidsplassen sin rundt Rovatnet?

Anne Kristine Stolsmo