Leserinnlegg:

Norge på vei mot et totalitært samfunn?

Dordi Skuggevik.  Foto: Privat

Meninger

Vi fotfolket i samfunnet opplever nå oftere og oftere overgrep fra det offentlige. Vi får tredd ordninger ned over oss i dagliglivet, uten sjanse til å få komme med motforestillinger eller få opponere, eller diskutere. I «demokratiets navn», utøver det offentlige tvang. Flertallstyrrani, kalles det.

Det oppleves som om friheten tas fra oss, som om vi er på vei inn i Kafka-samfunnet. Vi «skal holde kjeft og sønge med» - som de sier i Bergen. Det går også på å ha de riktige meninger – som tvinges på oss av et merkelig flertall, ledet an av media, og det går på ordninger i hverdagen – nå sist: jeg påtvinges ytterligere 2 bossdunker, slik at jeg nå har 4 + en sekk = 5. Og – jeg har ikke plass i carporten til disse 2 ekstra søppeldunkene, spesielt ikke nå når jeg skal legge opp vinterveden i carporten - selv om gressklipperen flytter inn i redskapsboden for vinteren.

Jeg regner med å få pålegg om å bygge om kjøkkenet, for jeg har jo sett hos slekt og venner som har underkastet seg sin lokale Kafka-inspirerte Herr Offentligheten, at under oppvaskkummen har de en flerkammers bossbøtte, som jeg aldri finner ut av. Jeg legger bare det jeg skal bli kvitt – på kjøkkenbenken, og så får husverten ordne med det.

Jeg gruer meg til Kafkas hovedperson tvinger seg inn hoveddøra her, og tar mål av kjøkkenbenken og pålegger meg ombygging. Den dagen får jeg nok blodtrykkseksplosjon og faller om med blodstyrtning – blodet som en fontene rett ut av hjernen og hjertekollaps. For jeg tåler ikke noe som lukter av det totalitære Kafka-samfunnet! Jeg vil være FRI! FRI! FRI! – til selv å bestemme livet mitt! Men – mail til ReMidt bosskompani, leiet inn av Kafka-kommunen, gav meg det svaret at dunkene kan ikke velges bort…

Igår forstod jeg at noe var på gang, for ingen naboer hadde satt ut dunker på tømmedagen. Utpå kvelden oppdaget jeg en mail, der det stod at tømmedagen skulle være idag. Jasså? Flyttet? Jeg følte meg i en slags limbo: noe var på gang! Kanskje var jeg midt i overgangsfasen? Jeg kjente meg absolutt i limbo – noe fælt og uoversiktlig var på gang. Jeg så ene øyet til Kafka bak nova – der han tok notater til sin neste bok om mennesket som offer for det totalitære.

I dag kl. 07 tøffet jeg opp på veien i slåbrok og tøfler og satte ut den vanlige matavfallsdunken og papirdunken. En nabo 2 hadde satt ut papir og matavfall i nye dunker, nabo 3 hadde satt ut bare den gamle papirdunken, og ingen matavfallsdunk – for de har møkkakjeller, og kaster vel matavfall ned i møkkakjelleren.

Nabo 2 har tatt med seg de 2 nye dunkene hjem. Nabo 3 og jeg har ikke rørt våre nye dunker med plastikkposerullene som er lagt på toppen av dem. Innover grenda er det mange som ikke har tatt med seg de nye dunkene. De står og spriker på veikantene. Stygt! Skjemmende!

Jeg gikk senere ut på en formiddagstur, og kikket ned i dunkene. Hevnen var søt for samfunnsregulatørene: Papirdunkene var tømt – og den nye matavfallsdunken til nabo 2 var tømt – men ikke min gamle matavfallsdunk…. Våre offentlige styresmakter nekter altså å ta med seg mitt matavfall hvis det ikke ligger i den nye dunken. (Jeg skal la være å sitere meg på bannrenningene.) Altså: Jeg blir presset inn i systemet – fullstendig uten makt overfor det totalitære. (Jeg så Kafka bak nova notere hektisk). Jeg sparket begge de nye dunkene bortover veifyllingen så plastrullene spratt – både de grønne og de gjennomsiktige. Og der ligger de.

Hva skal jeg gjøre med matavfallet de ikke tok med seg? Første og eneste plan nå er å tømme innholdet på trappa til Herredshuset på Skei. Det er ingen vits i det – men det demper trykket i blodpumpa mi, så det er bra for min helse.

Jeg kan også tømme matavfallet ut på avfallshaugen i hagekanten, til næring for viltlivet. Jeg har mange dyr og fugler i hagen: Rev, grevling, oter, havørn – og kråkene fra bossplassen har sitt nattelæger i granene ved siden av. Yes!

Hvorfor endre det som fungerte? – Vi leverte papirdunk, matrestdunk og plastavfallssekk på veikanten. Vi kjørte glass og metall til Skei og puttet det i containere. Vi leverte dingsbasser, gamle møbler etc. på ReMidt-stasjonen i bygda. Så hvorfor påføre boområdene denne søppeldunkforsøplingen? Det ser stygt ut! Overalt! Men – de tvinger oss i kne, de totalitære. Kafka!

Glærum 8.september – 2021.

Dordi Skuggevik