Mot helg

- Tuller han med oss, eller har han fått nok han og, og gitt opp?

Mary Lilleløkken er skuffet over assisterande helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.  Foto: NTB

No starta snart Chris Rea på sin uendelige reise, Driving home for christmas. Å, om han bærre koinn ha fløtta hæm. Færr godt!

Mary Lilleløkken.  Foto: Magne Lillegård

Meninger

Jeg må bare tilstå det, at jeg ble veldig skuffet for noen dager siden. Og det av uttalelser vår nye, store guru innen helse, Nakstad, sa det at håndvask og sprit var bare tull i bekjempelsen av korona. Hæh? leste jeg rett?

Tuller han med oss, eller har han fått nok han og, og gitt opp. Men nei, han sa det han tenkte og mente var rett. Helt opplagt.

Her har vi vasket og vasket våre hender, helt inntil beinet og spritet oss og spritet oss i vissheten om at det var det som skulle til. Var alt dette bare en tåpelig såpeboble av tro som sprakk som trollet i solen?

Det ser sånn ut. Jeg følte meg skuffet, latterliggjort, snytt og krenket. Med tanke på at da pandemien startet, var det mange som vasket varene sine når de kom hjem med dem fra butikken. Pølser, ost, fiskepudding, alt. For et narrespill!

November er en meget dårlig måned. Også på andre områder.

Sist helg haglet det med stygge ord her i heimen, de glefset rundt og selv den gamle kattekrok i sofaen, kunne ikke dy seg. Hun glefset mot snøen utendørs og nektet å ta seg en luftetur ut i de hvite snøkrystaller.

Som sagt, ord som ikke egner seg på trykk haglet rundt om blant de svake georginene som slet med å overvintre i en iskald, mørk vinterverden.

Skandale, idiotisk, drap på langrennssporten og lignende uttalelser haglet. Grunnen var at langrenn i tv nå, skal vises her og der, og ikke på NRK. En får ikke lenger høre de kjente, gode kommentarene fra erfarne eksperter. Det var umulig å godta for langrennselskere.

Men det skulle bli verre... Skandalen gikk over til å bli nærmest dommedag. Ja, det gikk over til å bety veien til tilintetgjørelsen. Var det koronaens endelige seier det gikk på? Eller klodens fortapelse...

Nei, det var verre enn tv. En kar som nesten het dette, bare med omstokking av bokstavene, hadde gitt oss et fryktelig knockoutslag i ansiktet. Han het Terentev.

Og han løp brattbakkene fortere enn Klæbo. Måtte vi godta noe slikt?

Hvordan kan slikt skje?

Først gjør de sendingene nesten umulig å finne. Og så dukker en helt ukjent jypling opp og viser oss ryggen. Nei, dette hadde vi virkelig ikke fortjent.

Frida Karlson slo til overmål Therese Johaug.

Nå mangler det bare at Kjetil Knutsen sier nei til Rosenborg.

For å avslutte med noe som er både en lettelse og en slags sorg. Jeg har lest, og jeg har hørt folk si, og det er anstendige, pålitelige folk, at julebrød, det er noe en eter i desember. I jula er ingen haua på slik mat. Og etter jul, kan alle bokser med julebrød gå dit høna sparker, eller i høna. Fågglan kan få dem.

Da er jeg glad over å meddele at jeg er ferdig med mine halvt mislykkede og traurige julebakster og at jeg har gått til innkjøp av meget gode figurer av pepperkakedeig. Noe med pepper i alle fall. Ferdigpakket i bokser. De er så gode, og en kan altså glatt hive inn- på i hele desember. Selv. For frammoinn er nå omtrent borte etter pandemiens inntreden og ja, dette er både gode og dårlige nyheter. En kan velge selv.