Når det går ras i Sunndal, kan vi trygt si: Det har det alltid gjort. Det kan være dramatisk og konsekvensene griper inn i livene våre. Som i sommer da forbindelsen mellom Sunndal og Oppdal ble brutt. Informasjon om dette kom fort ut. Vi har et system som melder fra, ivaretar og rydder opp. All ære til de som jobber for å finne løsninger når vær og vind setter en stopper for den trygge hverdagen.

Under avsnittet «Den nye normalen» i Driva 14. juli forteller miljø- og beredskapsrådgiver i Sunndal Erik Forbregd Henriksen at: «Styrtregnet vil komme tettere som følge av klimaendringene. I Sunndal kommune beregner vi et 40 prosent høyere flomnivå enn kommunen tidligere har gjort»

Skogbrann, flom og ras preger denne sommeren. Det er skremmende å tenke på, og det er lett å føle seg maktesløs når folk flykter fra flammene i Hellas. Hvordan vi ser på slike hendelser er avgjørende for om vi greier å bremse klimaendringene. Jeg tror selvfølgelig ikke at vi i Sunndal klarer det alene, men vi må se på oss selv som en del av løsningen.

Når raset går blir problemet ofte dette: Jeg kommer ikke fram med bilen min. Løsning: Rydde vei.

Men ser vi det store bildet blir de underliggende problemene tydelig: Klimaendringer, valgene vi tar, forbruk og utslipp. Da blir løsningen: Klima- og miljøpolitikk.

Hva innebærer det å ta hendelsen med raset videre inn i politikken?

En god ledesnor er FN’s bærekraftsmål. De griper inn i internasjonale, nasjonale og lokale strukturer, og helt nært inn til valgene vi tar i våre egne hjem og hvordan vi behandler hverandre. Om alt vi gjør ses i et miljø- og klimaperspektiv blir vi hele tiden minnet på at hendelser ikke kommer alene, men står i en sammenheng.

Vi velger hvilke produsenter som skal vokse seg store når vi handler mat. Når vi kjøper klær tar vi valg på vegene av fabrikkarbeideres arbeidsvilkår, en stor og uoversiktlig transportindustri og vi tar klimavalg med tanke på utslipp og miljøkonsekvenser av klesproduksjon. Når vi legger ned lokale tilbud og tjenester velger vi bort bærekraftige lokalsamfunn, og når vi sparer inn på yrker som krever menneskelig kontakt velger vi bort god helse og livskvalitet. Når vi automatiserer samfunnet og glemmer at systemet skal være til for innbyggerne, får menneskelig erfaring mindre verdi.

MDG står for en politikk som krever at vi tenker nytt om verdiskapning. Tid til at mennesker og natur skal få restituere seg har verdi. At vi legger opp livene våre slik at vi får fordøye både mat, inntrykk, læring og opplevelser. Tid til å nyte livet. Det er lett å latterliggjøre fordi det kjennes uvant å måle verdi i livskvalitet framfor økonomisk vekst. Men det tragikomiske er en politikk som på tross av advarsler om at vi brenner opp jorda fortsetter som før uten blikk for sammenhengen mellom økonomisk vekst og naturkatastrofer.

Den retningen verden er, og har vært, styrt i med stadig større vekst som mål gjør at vi står sårbare tilbake. Vi trenger flere stemmer inn i politikken som ikke bare skryter på seg en klima- og miljøpolitikk, men som ser all politikk i et miljø- og klimaperspektiv.

Å skrive om den situasjonen verden står i er utfordrende. Dommedagsprofetier og skremsel vender vi oss bort fra. En appell om håp virker fort urealistisk og naiv. Klimakampens store utfordring er å nå fram med budskapet om at klimaendringene er her nå, det er ikke noe som kanskje kommer om 20 år.

Jeg stemmer MDG 11. september. Og vil oppfordre alle stemmer ved høstens valg og jeg håper alle parti i Sunndal får en plass i kommunestyresalen. Flere stemmer gir bedre demokrati og mulighet for samarbeid. For nøkkelen er samarbeid, uten det blir en stengt vei i Snøvassmelan det minste problemet vårt framover.

Lina Engelsrud