Møre og Romsdal Arbeiderparti er bekymret for at det foreslåtte kuttet i CO2-kompensasjonsordningen i statsbudsjett for 2024 skaper uforutsigbarhet for norsk industri. Regjeringen foreslår i budsjettet å doble industriens egenandel i ordningen gjennom å øke kvoteprisgulvet i CO2-kompensasjonsordningen til 375 kroner.

Partiprogrammet for 2021-2025 slår fast at Arbeiderpartiet vil «Videreføre CO2-kompensasjonsordningen for å sikre at bærekraftig industri ikke flytter ut av Norge». I Hurdalsplattformen forpliktet regjeringen seg derfor til å «videreføre og styrke CO2-kompensasjonsordningen». I forbindelse med at regjeringen likevel i statsbudsjett for 2023 foreslo å innføre en egenandel i ordningen på kr 200 pr. tonn, gav regjeringen klare signaler om at CO2-kompensasjonsordningen deretter skulle ligge fast. Dette har også blitt formidlet til industriens av fagmyndighetene som ansvar for ordningen. Det er derfor bekymringsverdig at regjeringen igjen foreslår å øke kvoteprisgulvet. Flere industribedrifter som har investert med bakgrunn i signalene regjeringen har gitt må nå ta store nedskrivninger. Både industrien selv og de fagorganiserte i IndustriEnergi og Fellesforbundet reagerer på kuttet og mangelen på forutsigbarhet i ordningen.

CO2-kompensasjonsordningen er en av de viktigste rammevilkårene for industriutvikling i Norge. Ordningen ble innført av regjeringen Stoltenberg i 2012 for å redusere prissmitten av CO2-avgifter og CO2-kvotekjøp fra Europeisk fossil kraftproduksjon til kraftprisen industrien betaler for norsk industrikraft. Selv om norsk industri bruker 100% fornybar kraft, påvirkes kraftprisen industrien må betale av europeiske CO2-priser når kraftmarkedene er integrert. Ordningen kompenserer delvis for de økte kostnadene industrien får som følge av at de europeiske CO2-prisene smitter over i norsk kraftpris. En forutsigbar CO2-kompensasjonsordning har vært viktig for å sikre investeringer og utvikling i norsk industri.

CO2-kompensasjonsordningen følger utviklingen i Europeiske CO2-priser. Når kvoteprisene øker, øker utgiftene til CO2-kompensasjonsordningen. Samtidig øker også statens inntekter som følge av at CO2-prisene øker verdien av norsk kraft. Staten flere ganger større inntekter som følge av effektene CO2-prisen har på kraftprisen, enn utgifter til CO2-kompensasjonsordningen.

CO2-prissmitten fra Europa vil forbli høy i årene som kommer. Selv om det utvikles mye fornybar energi i Europa, er det fremdeles mye kull og gasskraft igjen i den europeiske kraftmiksen. Om lag halvparten av prisen på fornybar kraft i Norge skyldes europeiske CO2-priser på fossil kraft.

Møre og Romsdal Arbeiderparti ber Arbeiderpartiets Stortingsgruppe sikre en forutsigbar CO2-kompensasjonsordningen for 2023. Kvoteprisgulvet bør holdes på nivået som ble introdusert i fjor, i tråd med signalene regjeringen tidligere har gitt og det industrien har lagt til grunn for sine investeringer. Møre og Romsdal Arbeiderparti ber regjeringen gå i dialog med industrien om en avtale som sikrer langsiktig forutsigbarhet for CO2-kompensasjonsordningen.

Ståle Refstie, på vegne av styret i Møre og Romsdal Arbeiderparti