Slik det fremgår av dokumenter fra administrasjon, er økonomien i Molde kommune i ferd med å kollapse.

Med et oppgitt merforbruk pr. 1. tertial  2022 på hele 120,0 mill, en lånegjeld på ca. 4,5 mrd og en økende lånerente, er det relativt lett og forstå at situasjon er vanskelig.

Molde kommune har som alle andre norske kommuner, plikt til å gi innbyggerne gode og trygge tjenester fra vugge til grav der de bor, en plikt som for det aller meste er fastlagt ved lov.

Av uttalelser og forslag til tiltak som kommer fra administrasjonen, ser en at kommunens    gjeldsbelastning er ”drepende”. Driftsnivået må ned for at kommunen skal kunne klare sine forpliktelser overfor långiverne noe som betyr at tjenestenivået må reduseres. Alternativet er at Molde kommune kommer på Robek-lista noe som betyr at kommunens økonomiske disposisjoner i stor grad blir underlagt statlig kontroll.

Blant administrasjonens forslag for å redusere kommunens driftsnivå, ligger blant annet nedleggelse av 31 heldøgnsplasser i helse og omsorgssektoren. Unnskyld, men jeg klarer ikke å se forslaget om nedleggelser av heldøgnsplasser som seriøst. De fleste av oss vet at behovet for trygghet og omsorg vil øke sterkt de kommende 15 årene og i lys av det, har kommunestyret for kort tid siden vedtatt at kommunen skal ha en dekningsgrad av antall heldøgnsplasser i helse- og omsorg som tilsvarer 16% av antall 80 åringer i kommunen. Dette vedtaket betyr i klartekst at med en forventet økning i antall eldre over 80 år frem til 2030 på ca. 900, har Molde kommunestyre vedtatt å ha klar ca. 140 nye heldøgnsplasser når vi skriver 2030.

Politikerne bestemmer og politikerne er til for innbyggerne heter det så fint. I Nye Molde kommune har en valgt hovedutvalgsmodellen som styringsform. Det betyr at kommunestyret legger rammene gjennom planer og budsjetter og at hovedutvalgene skal styre innenfor de gitte rammer. Skjer det slik? – Når en ser hva som skjedde i Hovedutvalget for helse- og omsorg, 15. august, har hovedutvalget valgt og overlate til administrasjon å styre innen for de rammer som hovedutvalget har fått tildelt. Har hovedutvalget som fagutvalg valgt å ”kaste inn håndkleet” i stedet for å ha meninger om hva som er behovet og kommunisere dette til den bevilgende myndighet? Saken står etter dette fast. Administrasjon må ha politisk vedtak for å foreta seg noe.

Innbyggerne har krav på å få vite sannheten. Det er snart valg og tiden for å avgi politiske regnskaper for siste periode, er her. Slik situasjon fremstår, vil det være nødvendig å gi innbyggerne i hele Molde kommune en god forklaring på hva som egentlig foregår og sannheten om hva som  ligger til grunn for den vanskelige økonomiske situasjon. De beste til å gjøre det, er den sittende posisjon som har hovedansvaret.

Spørsmålsstillinger som det er relevant å ta tak i:                                                   1. Med henvisning til klar tale i fra kommunens toppadministrasjon, det som bli nå blir fremlagt som     forslag til innsparinger og situasjon i Hovedutvalget for helse- og omsorg; er økonomien i Molde     kommune virkelig så dårlig som det blir gitt uttrykk for? 2. Hva vil den svært høye lånegjeld som følge av stor investeringslyst, bety for Molde kommune som     tjenesteyter de nærmeste 10-15 årene?

3. Hvilke tilbud skal de eldre og syke kunne forvente av Molde kommune når behovet for tjenester     inntrer? 4. Hva skjer med vedtak gjort i kommunestyre om planlegging/utbygging i eldreomsorgen? 5. Hva gjør det politiske Molde for å følge opp de løfter som er nedfelt i avtalen som i stor grad var     grunnlaget for etablering av nye Molde kommune (Intensjonsavtalen)?

Nå er det innbyggerne det gjelder. Det er innbyggernes tjenester som er satt i spill og som alltid er det de svakeste og syke det skal gå ut over. Jeg tror ikke politikerne ønsker å ha det slik. Jeg tror vi politikere har fellestrekk som gjør oss svært bekymret, ja, kanskje skamfulle over det som er i ferd med å skje. I midlertid, slik man reder sin seng slik får man ligge. Å rømme sengen og overlate til andre å gjøre det beste ut av det, hjelper lite. Politikerne må på banen og forklare situasjon. Vi må i klartekst fortelle hva som kan forventes av tjenester så lenge den økonomiske situasjon er slik den er i dag. Ingen må tro at sannheten kan skjules ved å gi andre roret.

Mellvin Steinsvoll