Å lykkes med integreringen av flyktninger er viktig for Norge. Det er viktig for å unngå konflikter. Det er også viktig for å sikre landet hoder, hender og arbeidskraft for framtida. Flyktningene må raskest og best mulig komme seg inn i samfunnet og arbeidslivet. De må bli selvhjulpne slik at de kan bidra i og for fellesskapet på lik linje med andre nordmenn. Det er dette god integrering handler om. Uansett hvor mange flyktninger Norge tar imot, må vi lykkes med dette.

Møre og Romsdal Arbeiderparti har satt ned et eget Integreringsutvalg for å jobbe med tiltak for god integrering. Vi har fått i mandat å utarbeide et handlingsprogram for integrering av innvandrere, både de som kommer til landet som flyktninger, og de som kommer som arbeidsinnvandrere. Vi har som ambisjon å utarbeide en generell verktøykasse for god integrering som favner begge innvandrergruppenes behov, og som er forankret i og mest mulig er del av universelle ordninger som omfatter alle norske innbyggere.

Vi mener at følgende tiltak er viktige for å lykkes med god og rask integrering av flyktninger:

• Tidlig og tilstrekkelig norskopplæring samt god veiledning og informasjon om norske forhold er essensielt for god integrering. Opplæringen må begynne allerede i asylsøkermottakene. Slik sikrer vi at asylsøkerne er best mulig kvalifisert til videre opplæring og utdanning i kommunene de blir bosatt i om de innvilges opphold.

• Barnehage for alle småbarn i asylmottak er viktig. Barnehageplass gir foreldrene tid og mulighet til opplæring. Å ha barn i barnehage gir dessuten foreldrene viktig lærdom om hvordan det norske samfunnet og arbeidsmarkedet er organisert.

• Det er viktig å styrke det psykiske helsearbeidet overfor flyktninger.

• Asylsøkere bør ikke få arbeidstillatelse – dette fører til sosial dumping og svart arbeid.

• Rask opp- og nedbygging av asylmottakskapasiteten og i kommunenes bosettingskapasitet (jojokapasitet) gir dårlig integrering. Det bør satses på referansemottak med mer langsiktige kontrakter som kan ivareta kompetanse og veilede andre ved behov. Disse kan gjerne være kommunale, og gjerne i kommuner som også har kompetanse innen bosetting.

• Norskopplæringen av innvandrere må omfatte muntlig forståelse av lokal dialekt i dagligtale.

• Fullverdige utdanningsløp for flyktninger som gir fullverdige karakterer og vitnemål er viktig for at bosatte flyktninger skal lykkes og bli konkurransedyktige på arbeidsmarkedet. Dette gjelder både grunnskole og videregående utdanning.

• Likestilling av voksenrett og ungdomsrett ved opptak til videregående skole er et enkelt og svært målrettet integreringstiltak. Slik sikrer vi at tilbudene ved de videregående skolene dimensjoneres rett i forhold til utdannings- og kvalifiseringsbehovet for bosatte flyktninger.

• Flyktninger som har fått oppholdstillatelse er innvandrere til Norge. Innvandreres kvalifikasjoner må kunne godkjennes enklere og raskere enn i dag. Dette gjelder alle innvandrergrupper. Det må utarbeides gode og raske systemer for registrering, anerkjennelse og godkjenning av utenlandsk utdanning, arbeidserfaring og kompetanse. Godkjenningen må så langt mulig likestille kvalifikasjoner uavhengig av opprinnelsesland, og sikre rask tilpasning til norske forhold uavhengig av språk og morsmål. Der det er behov for testing av kunnskap og kompetanse, eksempelvis av matematikkunnskaper, må denne testingen være språknøytral.

• Språk- og arbeidspraksis samt mentorskap i samarbeid med næringsliv og offentlige virksomheter letter inngangen til norsk arbeidsliv, og gjør det lettere å lykkes som arbeidstaker.

• Arbeidsledige innvandrere bør følges bedre opp, blant annet med arbeidstrening.

• Aktivisering og nettverk er svært viktig for hverdagsintegrasjonen, både for det sosiale livet og for å komme i betraktning på arbeidsmarkedet. Her er samarbeid med frivillige lag og organisasjoner viktig. Frivilligsentralene i kommunene kan være gode koblingspunkter for dette.

• Boplikt i bosettingskommunene for flyktninger er en dårlig idé. Innvandrere må få flytte dit de får jobb og skoleplass som andre nordmenn.

• Verdighet er viktig. Flyktningers fødselsdato, fødested osv. må respekteres i offentlige dokumenter.

Ikke siden 2. verdenskrig har verden opplevd så store folkeforflytninger. Mange er på flukt fra krig og nød, men ikke alle. Norge har derfor innført en rekke innvandringsbegrensende tiltak. Nå er det viktig at disse tiltakene ikke motvirke god integrering.

Hvis vi forsøker å skremme flyktninger fra å komme til Norge ved å gjøre det vanskeligere for de som allerede er her å komme seg i det norske samfunnet, da mislykkes vi i det viktige integreringsarbeidet. Dermed skyter vi oss selv i foten og skaper problemer for framtida.

Utarbeidet av Integreringsutvalget i møte den 6.10.2016

Ståle Refstie, leder