Tilsvar til leserinnlegg fra Erling Rød 11.04.2024 fra Snøhetta villreinutvalg:

Snøhetta villreinutvalg ønsker å klargjøre hvilket tallmateriale som legges til grunn for bestandsberegningene i Snøhetta. Vi ser at Røds noe forenklede framstilling kan bidra til at det oppstår tvil om villreinforvaltningens bruk av faktagrunnlag for bestandsmodeller og kvotesetting.

Villreinen i Norge er en rødlistet art, og forvaltes gjennom 24 villreinområder, der hvert av de 24 delområdene har ulike utfordringer. Enkelte områder har større utfordringer enn andre, slik som Snøhetta, men mangel på dyr er ikke hovedutfordringen her. Det er heller ikke slik at reinen i Snøhetta er  i ferd med å bli utryddet, den blir forvaltet ut fra et utgangspunkt om at det skal være dyr i god kondisjon, det er bedre at de er litt færre til å dele på tilgengelig beite enn at de er for mange, da det er vinterbeitene, og områdebruken i Snøhetta som er den begrensende faktoren på hvor mange dyr vi kan ha i bestanden.

Kvalitetsnormen for villrein og delnorm 1 som går på bestandsforhold  viser at dyrene i Snøhetta, og Snøhetta øst spesielt, ikke er i den kondisjonen som er ønskelig, derfor er det bevisst styrt under bestandsmålet de 4 siste årene på Snøhetta øst. Det er for å forsøke å snu de negative trendene som kom frem i kvalitetsnormen. Det kan se ut som vi har oppnådd en positiv trend, med både økende slaktevekter på kalv og høyere kalveandel  på østområdet.

Ny bestandsplan for de 5 kommende årene er enstemmig vedtatt av alle rettighetshaverne i Snøhetta, og skal ligge på 1800 vinterdyr i Snøhetta øst til vi klarer å snu de negative kondisjonstrendene. Når utviklingen tilsier en tydelig positiv endring, skal vi øke vinterbestanden til 2000 vinterdyr.

Videre skal vi igjen forsøke å bygge bestanden på Snøhetta vest til 800 vinterdyr. Den store reduksjonen av bestanden på Snøhetta vest er en egen utfordring som vi foreløpig ikke har helt sikre svar på, men påstanden om at den er skutt ned, er ikke riktig. Det er mye som tyder på at de har trekt over til østområdet og slått seg sammen med flokkene der. Merkeprosjektet vil kanskje gi noen svar.

Figuren under viser bestandsberegningene til begge områdene ved alternativ med og uten fredning.

Så må det hele tiden være en avveining mellom fredning og innhenting av informasjon for å følge kondisjonsutviklingen over tid, og «tidsperspektivet» for når bestandsmålene skal nås.  Villreinutvalget har merket seg den alternative bestandsberegningen Erling Rød gjør og vil i det følgende forklare hvorfor villreinutvalget mener at hans modelleringer er forenklede og feil.

I utgangspunktet er bestandsberegningene teoretiske beregninger ut i fra gjennomsnittlige tall de 5 siste årene, så forsøker man å forutsi hvordan det vil se ut framover. Bestandsmodellene er brukt i mange år, og enkelte år stemmer de med det som faktisk blir funnet under minimumstelling, mens andre år avviker modellen med noen dyr, og da korrigerer vi modellen. Det forekommer også at telling viser at det er flere dyr enn modellen anslår.

Det vi ser av leserinnleggene til Rød, er at han sammenligner med tamreindriften, og legger til grunn en naturlig dødelighet (tap) på 13 % ut i fra vinterbestanden, og mener at tallet villreinutvalget bruker i sine modeller (som er økt fra 4 til 6 %) er helt feil mtp naturlig tap. Rød mener også at rovdyr og rovfugl tar en mye høyere andel enn hensyntatt i modell. Vi skulle gjerne hatt mer dokumentasjon på dette for eventuelt å korrigere modellene, men det foreligger ingen forskning som viser dette, og bestandsmodellene er bygd opp av fagpersoner som har fulgt utviklingen over tid.

For å forklare tapsprosenten som ligger inne i bestandsmodelleringen til villreinforvaltningen, er det en naturlig avgang av dyr i bestanden som foregår i tiden etter kalvetelling. Altså en naturlig avgang ut i fra en beregnet sommerbestand. Det vil si at bestandsmodellen har tatt høyde for at det er mange kalver som dør av naturlige årsaker og som blir tatt av predatorer i tiden fra midten av mai (fødsel) til først på juli, da kalvetellingen blir gjennomført av NINA. Det tapet som er de første månedene varierer så mye mellom år, at de beste tallene forvaltningen kan bruke, er den anslåtte tilveksten inn i bestanden etter kalvetelling.

De tallene Rød trolig har hentet fra tamreinforvaltningen, innbefatter det tapet som er i den mest utsatte tiden for nyfødte reinskalver, og er ikke direkte sammenlignbare med tallene som villreinforvaltningen bruker. Villreinforvaltningen har heller ingen krav til erstatning ved rovdyrangrep, vi skal forvalte reinen etter det som er igjen etter av rovdyrene har tatt sitt. Om Rød bruker et vinterbestandstall på 1600 dyr, eller et sommerbestandstall på godt over 2500 dyr vet vi ikke.

Det som villreinutvalget har kjennskap til, er at de aller fleste erstattede (tamrein) reinsdyr som er tatt av rovdyr, er kalver, i alle fall i Trollheimen.

Så kan man være både enig og uenig i rovdyrbestandenes størrelse, men det er ikke noe villreinforvaltningen får gjort noe med, annet enn å ta (korrekt) høyde for dette i våre bestandsberegninger. Så kan det høstes ut i fra det som er igjen etter predasjonen.

Til slutt kan vi bare konkludere med at det er uenighet om hvilken bestandsstørrelse vi skal ha i Snøhetta, men et enstemmig årsmøte har vedtatt at  bestandsstørrelsen vi skal forsøke å styre etter, og villreinutvalget forholder seg til det. Er man uenig i forvaltningen av store rovdyr, må man ta dette opp med rovviltnemdene som styrer den.

Ellers går vi spennende tider i møte med nytt GPS prosjekt, stortingsmelding og tiltaksplaner, og vi kan bare oppfordre flest mulig til å følge de GPS merkede dyrene i Snøhetta på dyreposisjoner.no

Der kommer det mye informasjon om områdebruken til villreinen i 2024..

Styret i Snøhetta villreinutvalg