I vårt demokrati er valg til de styrende organ svært viktig. Valglokalene skal være innbyggernes arena der den enkelte skal kunne melde fra om hvilken politisk retning som er ønskelig. De politiske partiers valg av retning kan være svært forskjellig. Noen ønsker en sterk sentralisering og fortetning av befolkningen, andre ønsker å satse på distriktene med de komparative fortrinn og kvaliteter som ligger der og at vern om matjord skal bli noe annet enn bare prat. Slik situasjon er, må begrepet «By og land hand i hand» få nytt liv i Molde kommune.
Bakgrunnen for begrepet by og land hand i hand er en norsk spillefilm fra 1937, regissert av Olav Dalgard. Filmen omtales gjerne som en «arbeiderfilm» fordi den er en av flere filmdramaer fra 1930-tallet som den norske arbeiderbevegelsen støttet og som skulle gi publikum en forståelse for arbeiderbevegelsens politikk. Den velstående godseieren Hans Bjørnstad blir oppsøkt av sine arbeidere, som ønsker en lønnsøkning. Men han blir sjokkert over deres radikale sosialistiske ideer. Senere snakker Bjørnstad med en annen grunneier, Nils Tveit, som var mer sympatisk overfor arbeidernes sak. I samtaler med familien, innser de to fordelene som denne politikken har medført, og nødvendigheten av samarbeid mellom by og land for nasjonens velstand.
Under overskriften «En distriktspolitikk for fremtida, programmerer Arbeiderpartiet blant mange andre gode tiltak, det gamle velkjente begrepet «By og land hand i hand» som en viktig del av Arbeiderpartiets største distriktsløft siden 1970-tallet. Med den valgte formulering, har Arbeiderpartiet staket ut en kurs som gjelder alle deler av partiets distriktspolitiske arbeid både sentralt, regionalt og lokalt. Arbeiderpartiet vil med dette vise at en gjennom praktisk politikk ønsker å ta i bruk blant andre, hele Molde kommune.
Under dannelsen av nye kommune Molde, var skepsisen relativt stor hos mange innbyggere både i tidligere Misund og tidligere Nesset; hva vil bli resultatet for utkantene når en blir en del av by-kommunen Molde? Vil lovnader fra sentrale og lokale politikere og ikke minst, vil intensjonsavtalen som lå til grunn for dannelsen av den nye kommune, bli oppfylt?
Svaret på skeptikernes spørsmål begynner å komme og svarene så langt, er vel ikke de beste på flere områder. Det har vist seg at å få lagt intensjonsavtalen til grunn i planleggingsarbeidet, har vært vanskelig. Eksempel på det, ligger blant annet i administrasjonens konklusjoner i kommuneplanens samfunnsdel. De sier at å ta hensyn til intensjonsavtalen byr på store utfordringer. Det kan se ut som det er enklest å overse viktige forhold som for mange var grunnlaget for å si ja til å danne den nye kommunen. Når det gjelder planer for helse- og omsorg, skole og barne-hager, er tiltaksdelen på disse områdene utsatt til etter valget. At utsettelse er et bevist valg ser ut til å være klart, men la oss ikke dømme før saken er klar for dom.
Arbeiderpartiets klare formuleringer på det distriktspolitiske området er bra. Så langt har det kommet svært lite fra de 8 andre politiske partier i dagens Molde kommunestyre som gir folket noe klart svar på hva de vil i distriktspolitikken. Svar må etter mitt skjønn komme, og her blir begrepet «By og land hand i hand» viktig for det videre arbeid.
Dette innlegget er et forsøk på å oppfordre til meningsutveksling om de utfordringer som ligger i å få byen og distriktene til å samhandle på en fornuftig måte. Få velgere og partier på banen i det viktige saksområdet distriktspolitikk. Velgerne må få partienes svar uansett om partiet ønsker sentralisering eller har plan for å bruke de kvaliteter som også finnes i distriktene.
Jeg signaliserer samtidig at jeg i mitt neste innlegg vil sette fokus på konkrete områder byen og distriktene må stå sammen om. Det være seg innen helse- og omsorg, skole og barnehage, sikringstiltak og samferdselsprosjekt.
Mellvin Steinsvoll