Med Arbeiderpartiets visjon om å bygge ut like mye uregulerbar havvind som vi i dag har vannkraft, så vil presset på lakseelvene og behovet for effektkjøring bli enda større enn i dag. Skal vi bevare gode lakseelver, også for framtida, er et kritisk blikk på effektkjøring og minstevannstand viktigere enn noen gang.
Nytt kraftsystem Fra tidligere energiminister Åslaug Hagas (SP) visjon om Norge som «Europas grønne batteri», til i dag hvor AP ønsker like mye havvind som vi har vannkraft, så ligger det behov for større endringer i kraftsystemet for å kunne nyttiggjøre store mengder uregulerbar kraft og øke utvekslingskapasiteten mot kontinentet. Vann- og vindkraft har et samspill hvor vannkrafta balanserer kraftsystemet ved å redusere sin produksjon når det blåser og øke produksjon når det er stille. En gigantisk utbygging av vindkraft vil kreve enda mer av vannkrafta, og resultatet er behov for mer effektkjøring og en stor fare for rovdrift av våre elver.
I dette kraftsystemet er det behov for store investeringer i økt overføringskapasiteten mellom landsdelene. Kraftverk må oppgraderes for å kunne ta ut mer effekt. Når det blåser godt vil vannkrafta redusere sin produksjon, og store mengder kraft overføres fra havvindparker og inn i landet for å kunne nyttiggjøres. På samme måte vil elektrifisering av sokkelen, batterifabrikker og produksjon av grønt hydrogen kreve enormt med effekt fra vannkrafta når det ikke blåser. I sum vil utbygging av vindkraft på land og til vanns, overføringskabler mellom landsdelene og mer effektkjøring legge stort press på naturen og miljøet.
Høyverdig grønn balansekraft
Samtidig kan det diskuteres om batterifabrikker er riktige for oss, når vi mangler kompetanse, arbeidskraft, råvarer og industrien krever store subsidier fra skattebetalerne. Er produksjon av grønt hydrogen god bruk av regulerbar vannkraft? Hvilken gevinst gir elektrifisering av sokkelen, når vi vet at vannkraft som balansekraft har en unik økonomisk og miljømessig verdi i samspill med annen kraftproduksjon som vind, gass, kull og kjernekraft? Å bruke høyverdig grønn balansekraft til å produsere gass på sokkelen gir ingen mening, særlig når vi i ifølge Statnett styrer mot et kraftunderskudd i 2027.
Subsidiesluk
I god tradisjon skal regjeringen bruke store penger i sin aktive nærings- og energipolitikk. Stoltenberg 1 ble født ved å felle Bondevik ved å investere i gasskraftverket på Kårstø, noe som viste seg å ikke
være økonomisk bærekraftig og ble nedlagt. Stoltenberg 2 brukte milliarder på en mislykket månelanding på Mongstad. Nå skal Støreregjeringen bygge pyramider ved å bygge massivt med subsidiert havvind for å tilby subsidiert kraft til subsidierte batteri- og hydrogenfabrikker. Det er ikke sikkert at alle gode ting er tre i energipolitikken.
Hvordan skal den nye kraftkrevende industrien bli konkurransedyktig når vi i tillegg skal satse på flytende havvind, den desidert dyreste kraftproduksjonen, som NVE stiller spørsmål om noen gang kommer til å bli lønnsom? Faren er stor for at vi ender med et subsidiesluk og et kraftsystem som både har høy strømpris og høy nettleie. Dette vil ramme eksisterende industri som i dag er avhengig av lave og forutsigbare strømpriser.
Store naturinngrep
Mye av vår felles natur kommer til å bli rammet av kraftsystemet vi styrer mot. Vindmøller, kabler og effektkjøring vil gi store naturinngrep, ramme våre elver og skape konflikt. En stor mengde uregulert kraft skal tilbys en ny kraftkrevende industri, vi skal være Europas grønne batteri, og alt dette skal vannkrafta balansere. Er politikken godt nok utredet, eller er det bare «mer av alt - raskere», koste hva det koste vil? Spørsmålet er om AP og SP igjen styrer mot et nytt mageplask i sin aktive næringspolitikk. Høyre har heldigvis satt ned foten når kravene om subsidier nå har blitt urimelig høye.
Økonomisk har Norge nok penger på bok til å tåle dårlige investeringer. Det er ikke sikkert miljøkonsekvensene står seg like godt i et generasjonsregnskap. Da er det viktig å passe på at naturen og lakseelvene våre blir tatt godt vare på i det grønne skiftet.
Av Ole Joar Bruset, ordførerkandidat Surnadal Høyre