Av John Torve, grunneier i Trollheimen og Kurt Ove Husby, lokalhistoriker
I Trollheimen, ovenfor den vestlige enden av Ångardsvatnet, ligger en boplass der steinalder jegere fra Fosen holdt til 10000 år siden. Inni fjellet her, i istidens sluttfase, har folk fra kysten drevet reinsjakt med flint våpen. Arkeologiske utgravninger utført av kjente arkeologer som Hein Bjerck, Helle Vangen, Stuedal, Martin Callanan og Elin Andreassen, har stadfestet at disse funnene er fra jakt og fangstfolk fra Fosen kulturen. (ref artikkel i Bøgda vår 2008). Disse funnene stammer ikke fra samer, noe som feilaktig er blitt påstått i nyere tid.
Jakt på villrein har vært drevet i Trollheimen i mange tusenvis av år. Den tidlige innvandringa av reinsdyret etter istiden, de gamle grøfter med oppmurte stenmurer fram til fangstgravene innpå fjellet, ulike stedsnavn med reinnavn, jakt fortellinger og annet vitner om dette. Rester etter disse oppmurte fangstgraver er fortsatt tydelig og se blant annet mellom Storlidalen og Gjevilvatnet (ref Oppdalsboka 1, side 158)
I et dokument fra 1708 i riksarkivet, står det at det fantes villrein både nord og nordvest for Driva elv (Trollheimen). Villreinen som oppholdt seg der var i god helse. Dette gjaldt tiden på slutten av 1600 tallet. (Oppdalsboka 1, side 160)
Fra gammel av, benyttet bøndene seg av ville vekster på fjell, myr og skog, for å kunne brødfø og holde vinterfora dyr. Fjellet har vær en viktig ressurs for bønder opp gjennom alle tider og er fortsatt en viktig ressurs for bøndene med hensyn til beitebruk. (Oppdalsboka 1, side 102)
Alt før 1800 tallet var det i Oppdal (Trollheimen) vanlig å gjete dyra i fjellet. Det var mye bjørn, ulv og ørn som slo seg på lam og sau når ingen var på plass for å skremme dem unna. (Oppdalsboka 1, s 131). Rovdyrproblemet var så stort at tinget i 1730 årene innførte skuddpremie for både ulv og bjørn til bekjempelse av disse rovdyr. I løpet av de neste 100 år ble ulv og bjørn så å si utryddet i Trollheimen. Med rovdyr bestand nede på et minimum kunne bøndene fra midten av 1800 tallet og frem til i dag, utnytte sine egne utmarker og sine fjellområder til sommer beite for husdyra, uten stor frykt for rovdyr - gjeternes tid var over. (ref Bøgda vår 2002 side 61)
Trollheimen historisk sett er et villrein område. I tida frem til slutten av 1800 tallet er det ingen kilder om sammenhengende reindrift i Trollheimen. Samer iht til høyesterett (1981), har ikke en historisk ervervet rett til reindrift i Trollheimen. Forfedrene til de samefamiliene som i dag driver med reindrift i Trollheimen, kom fra Røros traktene på midten av 1800 tallet (når rovdyr bestanden var blitt redusert). Bygdefolket har gjennom mange tusen år veida villrein i Trollheimen. Selv om samer innimellom streifa omkring med små tamreinsflokker, var det først og fremst norrøne veidefolk som utnytta vilt resursene. Sent på 1800 tallet var reins stammene sterkt redusert etter kraftig jakt i Trollheimen. Etter noen år med totalfredning, vart det jakta villrein i alle fall frem til 1914. Restene etter den gamle villrein stammen fantes fortsatt i sørlig og vestlig fjellstrøk i Trollheimen, ennå i mange år fremover – kanskje helt frem til 1980 tallet. Men da var villreinen sammenblandet med forvillet tamrein etter at reineierne mistet kontroll med reindrifta på 1940 tallet. (ref Artikkel av av Nils Røv, Adresseavisen 30 mai 2018 : Ny samerett: Ei ulykke for Trollheimen.)
Etter å lest Norconsult sin rapport om tamrein drift i Trollheimen stiller vi oss undrende til mangel på historisk forståelse og rene fakta feil. Denne ensidige same-rapporten bør ikke vektlegges i fremtidige beslutninger om beite- og bruks- rettigheter Trollheimen.