Den 12 . desember var det møte på Kavli Moen om Eira/Aura vassdraget med oppmøte fra alle etater som har noe å gjøre med vassdraget.  Jeg tror de fleste oppfatter meg som en rolig og sindig person, men på slutten av møtet sprakk jeg og forlot møtet etter først å ha gitt representanten fra NVE en skyllebøtte. Jeg er fortsatt forbannet og våkner om natten der tankene kverner og går.

 Jeg er født i 1954 samme år som dammen på Aursjøen ble ferdig. I 1963 kom Takrenna og i 1974 Mardøla. Nedbørsfeltet ble redusert fra 1085 km2 til 316 km2,  bare 29,1% av nedbørsfeltet drenerer til vassdraget. Resten går til kraftstasjoner på Sunndalsøra og i Romsdalen. I konsesjonsvedtektene stod det at flomløpet i vassdraget skulle holdes åpne og et pålegg om forskning og utsetting av smolt. Dette har skjedd fram til 2021 i vassdraget, fjerning av masser ved Øyabekken  3 ganger, fjerning av krypsiv i Lillevannet 1 gang og forebygging av Aura mellom Sæter og Finnset til et stort og flatt elveleie.

Utsetting av smolt med varierende resultat og forskning på alt mulig. Alt tidlig på 80 tallet ble det klart at Eira ikke klarte å kvitte seg med finsand slik som før. Forskningen viste at tettheten av større yngel gikk ned. Dagens tilstand er at samme om det er 2 000 000 eller 300 000 rognkorn laksen gyter, kommer resultatet ut på det samme, 0,2 smolt pr 100 m2.  I Orkla er tallet 3-4 smolt  pr 100m2.  Det ble forsket på hvilke tiltak som kunne hjelpe og gravemaskin med såldeskuffe gav det beste resultatet over tid. Det ble laget en plan for å renske større areal i elva, men Direktoratet hadde egentlig ikke hjemmel etter de gamle konsesjonsvedtektene å pålegge regulanten å gjøre dette.

Det måtte nye vedtekter til og det kunne bare skje etter at vilkårsrevisjonen var ferdig. Den startet i 2003 og nye vedtekter ble banket igjennom i statsråd 2021. Da ble det innført standardvedtekter som omfatter mye mer når det gjelder miljøet i elva. Nå skulle det endelig gjøres noen fornuftige tiltak i elva. Det ble veldig stille fram til i år. Da hadde Miljødirektoratet sjokkerende nok vedtatt at det skulle forskes videre fram til 2026 uten noen konkrete tiltak som monnet. Uten at vi på lokalt nivå ble involvert i prosessen.

Man har møtt mange folk fra de forskjellige etatene opp gjennom årene. Noen kunnskapsrike og en god del med tvilsomt kunnskapsnivå. Det har vært mange møter og jeg sitter igjen med følelsen av å spille monopol. Vi lokalt kommer stadig på sjansefeltet og trekker kortet ” rykk fram til start”. Å komme til Rådhusplassen virker umulig.

Jeg skal ta noen eksempler på kunnskapsnivå.

To ganger i vilkårsrevisjonen regnet ekspertene på Lysaker feil på tapet av kraft med minstevannføring i Aura, da de ikke hadde fått seg at vannmåleren i Lillevannet også viser vannføringen i to elver som ikke er regulert.

Samme feilen presterte OED å servere i et svar til ESA i år da de mente at det fortsatt var vannføring i hele Aura. Da har de ikke forstått hvilken vei elva renner på kartet. Det er fortsatt 7 km med elv som er tørrlagt store deler av året.

Masser fra Øyabekken har vært fjernet fra øvre del i Eira 3 ganger på 70 år. De 2 første gangene tok man en telefon til kraftverksjefen på Aura og jobben ble gjort. Siste gangen hadde New management gjort sitt inntog, og det ble holdt 2 møter med folk fra mange etater, mellom andre fra NVE. Det ble ikke fattet noe vedtak om å fjerne massene fra elva på noen av møtene.

NVE sin representant presterte til og med å si at man måtte løse problemet med å fjerne løsmassene fra selve bekken. Altså renske lia fra 21 meter og opp til 600 meter over havet. Til slutt måtte jeg ringe til Statkraft i Gaupne og etterlyse et vedtak, og da ble massene fjernet fra elva uten noen flere møter.

Statkraft  skriver i Aura reguleringene status 2000 ”Dagens utforming av elveløpet kan tyde på at strekninger av Aura en gang har blitt kanalisert, sannsynligvis på 70 tallet”. Riktig at det ble gjort på 70 tallet, men det ble faktisk gjort i regi av regulanten. Statkraft ble utskilt fra NVE i 1986, men det hjelper ikke.

Statkraft og NVE hadde ikke engang kart over Aura fra før elva ble omlagt. Så da NINA gjorde sine undersøkelser gjorde de det ut fra slik elva ser ut i dag da de vurderte produktivt areal før og etter reguleringen. Viste til resultatene som Svein Sømme hadde beskrevet i rapport fra 1960.  Det er tvilsomme greier når NINA ikke hadde kunnskap om hvordan den gamle elva så ut og hva som egentlig skjedde med en fiskedød på strekningen i desember 1959. Det er bare å ta seg en tur på Romsdalsmuseet og be om å få se lokalaviser fra november og desember 1959, så forstår man hva som skjedde.

Jeg vil på det sterkeste oppfordre  dere å lese NINA rapport 275, studere karta som er vedlegg,  A. Landmark 1878” Beskrivelse over Eiras’ (Auras) vassdrag og NVE sin innstilling til OED  hvordan de begrunner avslag på minstevannføring i Aura. Les med nye briller og prøv å forstå vassdraget .

På side  116 i NVE sin innstilling er det beskrevet diverse tiltak på strekningen Finnset til Sæter. Der står det m.a. ”Det foregår fortsatt erosjon og hydromorfologiske endringer på grunn av flommer og isskruinger i området”. Hvor har saksbehandler Jan Sørensen  dette fra? Hvor kommer isen fra når det ikke er vann? Og de hydromorfologiske endringene er minimale, vil påstå at elva fortsatt er like flat og dødelig for fisk som da regulanten rettet  elva på 70 tallet. Hva med å ta kontakt med folk i Eikesdalen for å høre hvordan elva egentlig var? Det er ikke mange igjen, så det haster. Isskruing er i hvert fall et ukjent fenomen . I stedet  har NVE kontaktet SINTEF og SWECO  for å vurderinger av tiltak på strekningen som skal inn i en tiltaksplan for vassdraget.

Da jeg hadde gjort presentasjonen (fikk 5 min) spurte Statkraft sin representant om det var omkamp av revisjonen jeg ute etter. Det tar jeg som en fornærmelse om hva dere tror vi på bygda forstår om prosesser og vedtak i Statsråd. Neste tog for oss går i 2051. Slenger ballen tilbake om Statkraft sin forståelse av en Høyesteretts dom i Fosen saken. Det jeg er opptatt av er få rettet de feilene jeg påpeker. I 2051 har jeg mistanke om at nye byråkrater vil dra fram NVE sin innstilling og bruke den som sannheten om vassdraget.

For å få noe fornuftig ut av møtet lanserte jeg et nytt forskningsprosjekt om å grave høler med ulike dybder for å få kunnskap om hva som må til for at fisken skal overleve om vinteren. Mente det måtte være enkelt for NVE  å gi tillatelse til dette forsøket i og med at det var NVE som ødela denne strekningen av elva på 70-tallet. Svaret fra NVE sin representant var så ute på viddene at jeg sprakk, ga henne kjeft, og forlot møtet. Flere års frustrasjon fikk blåse ut.

I vilkårsrevisjonen var jeg i 2 møter med Olje- og energidepartementet for å prøve å få til et prøveprosjekt med minstevannføring i Aura etter at NVE hadde gitt sin innstilling på avslag. Det er noen av de mest meningsløse møtene jeg har vært på i hele mitt liv. Noen spirevipper som kalte seg statssekretærer førte ordet, mens saksbehandlerene som egentlig er maktpersonene, ikke hadde et eneste spørsmål.

Erfaringen min er at når innstillingen kommer fra NVE er det for seint.

Får ta det på min kappe at jeg ikke leste grundig  nok gjennom det som ble matet inn av feil fra ulike kanter til NVE sin sluttbehandling. Jeg hadde trua på minstevannføring, og så ikke for meg at det var minstevannføring om vinteren som skulle velte hele greia, når det er vannføringen om sommeren som skaper de største problemene  for vassdraget.

Det eneste som var grådig interessant på møtet var NINA sine bidrag, spesielt om genetikken til laksen i Eira.

Resten av møtet var 20 i stil og 0 i innhold.

Blåser ut fordi jeg er lei av nøkkelpersoner i ulike etater med tvilsomt kunnskapsnivå og mangel på framdrift. Jeg ble født samtidig som reguleringene startet i 1954 og kan konstatere at både elva og jeg fallerer. Elva er det mulig å gjøre noe med. Jeg derimot er en fluefisker som fisker seg inn i solnedgangen.

Per Even Opsal