«Sunnmøringene og romsdalingene sikret flertall for å utarme Nordmøre!»

Dette kunne gjerne vært overskriften i flere fylkesaviser i Møre og Romsdal tirsdag 23. april i år. Den såkalte «togbussen» som binder Nordmøre til det nasjonale tognettet, ble vedtatt avskaffet. Mon tro om våre fylkespolitikere virkelig forstår sammenhengene i egen politikk?

Riktignok falt forslaget med minste mulige margin. 24 representanter stemte imot tilleggsforslaget fra Ap, MDG og uavhengig, mens 23 representanter stemte for å bevare kollektivtilbudet som originalt går mellom Kristiansund og Oppdal – en kjernestrekning for hele Møre og Romsdal, særlig Nordmøre, inn mot Trøndelag og Østlandet.

Mye er allerede sagt om (u) korrekte tall, miljø og kollektivsatsing i saken. Jeg skal ikke kommentere på det. Noe som det er sagt mindre om, er sammenhengene i det større samferdselsbildet i fylket fremover.

Møre og Romsdal fylke presenterer seg for tiden med jobbmessen «Bli Med Hit!» Ideen er at hele fylket skal samarbeide for å tiltrekke seg arbeidskraft. Alt i beinhard konkurranse med de større regionsentrene i landet – særlig på Østlandet.

Unge ønsker seg større tilbud av ulike aktiviteter. Tettstedene kan ikke fremskaffe alt dette. Derfor må de knyttes tettere til sine respektive regionsentre – være seg i nord, sør, øst eller vest – og gi en reell konkurrent til enkelt å bare flytte ut fra distriktene og inn til storbyene.

Todalsfjordprosjektet ble – til min store overraskelse gitt nedleggelsen av «togbussen» – i samme fylkesting nå i ultimo april vedtatt fortsatt prioritert som samferdselsprosjekt nummer én i fylket. Ønsket er en større arbeidsregion – helt i tråd med rekrutteringsstrategien nevnt ovenfor – og dermed en slutt på et hundre år gammelt prosjekt. Alle partier (unntatt MDG) er for, og prioriteringa blir dermed stående. Planleggingsmidler opprettholdes for full maskin samtidig som man tar første steg i å strupe eksisterende infrastruktur (les: «togbussen») rundt prosjektet.

Investeringen er estimert til rundt 4 milliarder duggfriske norske kroner. Den faktiske kostnaden når prosjektet realiseres om en generasjons tid, blir enda større. De få millionene som fylkeskommunen sparer inn på nedleggelsen av «togbussen», er småpenger i forhold til milliardene som skal renne over fjorden. Nettoeffekten vil nå avta på Indre Nordmøre og er ei enorm ripe i buss-lakken for fylkeskommunen.

Selv ikke Møre og Romsdal fylkeskommune kan budsjettere seg vekk fra at kutt avler kutt. Det snodige blir uansett at vårt fylke vil prioritere milliarder for å åpne regionen i én retning, mens vi samtidig vedtar å snurpe igjen regionen i en annen. Kåtheten etter nye investeringer, mer snorklipping og kortsiktige kutt virker å dominere rasjonell samferdselspolitikk – det hele til skade for fylkets attraktivitet, på tvers av annen næringspolitikk.

Det er bare å gratulere posisjonen med FrP og Høyre i spissen. Sjeldent har vel våre fylkespolitikere bommet mer på en samferdselsbeslutning enn denne gangen gitt tilhørende ruter, eksisterende samferdselstilbud, samt nært forestående gigantprosjekter i umiddelbar nærhet av nedleggelsen. Det virker som politikerne har glemt å gange opp tallene sine med tusen når millioner blir milliarder.

Nordmøre er og forblir lillebror i fylket, også på fylkestinget. Nedleggelsen av «togbussen» er nettopp slik det føles å kveles sakte. Resultatet, spør du kanskje?

En sikker død for det svakeste fogderiet, godt sausa sammen med ikke-sammenhengende samferdselspolitikk i millionklassen. Eller var det milliarder? Samme det, vel!

Vebjørn Bergem Sørheim