Ved etableringen av nye Molde kommune, ble hovedutvalgsmodellen valgt organisasjonsform. Modellen slik den er lagt i Molde kommune, er at det i tillegg av kommunestyre og formannskap, eldreråd, råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og ungdomsråd, er etablert tre hovedutvalg. Et hovedutvalg for helse og omsorg, et hovedutvalg for oppvekst, kultur og velferd og et hovedutvalg for teknisk, plan, næring og miljø. Enkelt forklart så fungerer modellen på den måten at kommunestyret vedtar planer og de økonomiske rammer for hovedutvalgene, som så har ansvaret for å gjennomføre. Så langt i den nye kommunens liv, er virkeligheten spesielt innen kjerneområdene helse, omsorg, oppvekst, kultur og velferd, at den tildelte økonomiske ramme ikke strekker til. Eksempel på misforhold mellom kommunestyrets vedtak om ideelle målsettinger og tildelt økonomi, er blant annet kommunestyrets vedtak om en dekningsgrad av heldøgns omsorgsplasser på 16% av antall innbyggere over 80 år i Molde kommune. Til grunn for vedtaket ligger at antall innbyggere over 80 år vil øke fra 1.673 i 2022 til 3.157 i 2037. Økningen i antall innbyggere over 80 år i Molde kommune, vil i 2037 være 1.484 nesten en fordobling på de 15 år frem til 2037. Dekningsgraden skulle etter min mening vært høyere noe jeg har kommentert både gjennom innlegg i kommunestyret og som spørsmål til ordføreren. Når så det er sagt, er vedtaket likevel bra. Det viser med virkelighetens klare ord, at kommunestyret er kjent med de store utfordringer som ligger i dette, og at tiden for reaksjon er i ferd med å renne ut. Når en dekningsgrad på 16% blir vedtatt, så blir det samtidig enkelt å finne frem til at behovet for driftsklare heldøgns omsorgsplasser i Molde kommune, jevnt og trut vil øke og at det i 2037 vil være behov for 235 nye heldøgns omsorgsplasser. Når så denne kunnskapen er på plass, så skal en ikke være forbauset over at vedtak om å legge ned plasser blir vanskelig å skjønne for folk flest. Vedtaket om dekningsgrad krever at politikerne er villige til å følge opp med penger og at det er politisk vilje til å prioritere helse- og omsorgssektoren i budsjettene de nærmeste årene. Første anledning til å sette dette i diskusjon, er under de tverrsektorielle budsjettsamtalene 8. mai og så må saken til kommunestyret. Vi har det travelt med å finne løsninger. Køene av mennesker som enten er plassert på korttidsplass mens de venter på innvilget langtidsplass, eller i en uverdig situasjon som utskrivningsklare på sykehus, eller i hjemmene, er økende. I og med at det snart er valg, vil jeg som en bisetning, ikke unnlate å reise spørsmål om framdrift i politiske posisjonens store omsorgsløft på Kleive og Skåla. Er saken lagt bort? Et annet eksempel på misforhold mellom kommunestyrets gode målsetting og den økonomiske virkelighet, er vedtak om full barnehagedekning. En kommune som ønsker å være attraktiv både for tilflytting og utvikling i hele kommunen, må bestrebe seg på å legge til rette for et bedre samsvar mellom det kommunen ønsker i sine planer og de økonomiske virkemidler som blir stilt til rådighet for de som skal gjennomføre. Det må i alle fall ikke være slik at hovedutvalgene kommer i den situasjon at de overlater til administrasjon å avgjøre skjebnen for de vedtak som er fattet i kommunens høyeste organ kommunestyret. Arbeidsmåten må vel være at hvis ikke hovedutvalget har nok penger til å gjennomføre det som kommunestyret vedtar, så må hovedutvalget gå til kommunestyret med klar melding om at de økonomiske rammene de har fått, ikke holder. Molde kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon og verre kan det lett bli. Med en gjeldsbelastning på hele 5,0 mrd. og en rente som er økende, er utfordringene for Molde kommune svært store. Å levere de lovpålagte tjenester til innbyggerne i hele vår langstrakte kommune i en så god stand både på kvalitet og kvantitet som lovgivningen krever blir tøft, men plikten til å levere er ufravikelig. Når så Molde kommune også ønsker å fremstå med godt tilrettelagte muligheter for både næringsutvikling og tilflytting i hele vår kommune som det så fint ble utropt i forb. med etableringen av den nye kommunen, blir det ikke nok med «steinsnuing». En ting som synes ganske klart er at alt som er kjekt å ha må vente en tid fremover. Selv om økonomien er trang, må kommunens lovpålagte plikter overfor innbyggerne på de mange områder i vårt velferdssamfunn, prioriteres. Innbyggernes lovfestede rettigheter fra vugge til grav må leveres og slik jeg kjenner lovgivningen, er det ingen ting som sier at hvis du bor i utkanten av kommunen, så kan de lovfestede rettighetene reduseres eller fjernes.
Mellvin Steinsvoll Medlem av kommunestyret i Molde for Ap Medlem av OKV og Eldrerådet