– Ray Charles, sier Tore.

Og smiler. En stemme breddfull av blues og soul rasper i bakhodet. Georgia on my mind. Unchain my heart.

– Og Stevie Wonder, jeg kan like gjerne nevne ham, legger han til.

Musikalske helter, legender, som ligger Tores hjerte nært. Noen å la seg inspirere av, noe å strekke seg etter. Tore legger ikke skjul på det: Norske Talenter er et eventyr, men han vil mer. Vil videre. Har ambisjoner. Med en slik stemme, et slikt talent, er det lov å ha store drømmer. Dette er bare starten for Tore.

Han har sunget hele livet, forteller han. Som toåring, i 2004, kom han til Norge, til familien Reiten Pedersen på Sunndalsøra. Den første jula fikk han en gave som kanskje var starten på det hele. En CD-spiller. Den ble flittig brukt, minnes han. Emil i Lønneberget, Mummitrollet, tidlig og seint. Etter hvert begynte han å synge med.

Som femåring ble han med i kulturskolens barnekor, og noen år seinere ble det også individuell sangopplæring med kulturskolens sangpedagog Lone Eines.

– Lone har vært veldig viktig for meg, hun har lært meg utrolig mye, om teknikker og måter å bruke stemmen min på, nikker Tore.

Den reflekterte 15-åringen forklarer hvordan han hele vegen har opplevd å bli sett i kulturskolen, har fått nye utfordringer å bryne seg på, utviklet stemmen, fått bekreftelser, blitt trygg på å stå på scena foran et publikum.

Fortsatt øver Tore med sangpedagogen, en ettermiddag, hver uke.

– Men synger; det gjør jeg hele tida, legger han til.

– Sangen er med meg bestandig. Å synge gjør meg rett og slett veldig glad. Det er noe jeg føler jeg får til. Musikk er livet mitt, og det kommer alltid til å være med meg.

– Er det nå til helga du skal på tv, Tore?, spør ei jente med dansende hestehale som haster forbi. Det er onsdag, Tore sitter i den røde sofaen i kantina på ungdomsskolen, vårsola varmer utenfor vinduene, han har hatt fag som matte og samfunnsfag, og snart ringer det inn til ny time.

En skulle tro det var en helt vanlig dag. Men så er alt egentlig helt uvanlig. For fredag kveld står Tore på scena og synger for fire dommere, en fullsatt sal – og hele Norge. Direktesendt tv.

– Her sitter jeg, og alt er bare hverdagslig. Men så er det rett før det braker løs for alvor. Å være med på dette, er helt uvirkelig!, ler han.

Da det ble kunngjort TV 2 igjen skulle reise Norge rundt på talentjakt, begynte folk å spørre Tore. Om han ikke skulle melde seg på?

– Jeg har aldri vært med på noe slikt før, sier han, og medgir at han måtte tenke litt over det. Men så dro han, da. Til Trondheim, for å prøve seg. Og sjølsagt så dommerne talentet. Driva har tidligere skrevet om det som skjedde da deltaker nummer 8674 sang seg gjennom Westlife-låta «Fool Again» – litt nølende i starten, så sikrere og sikrere, før han avsluttet med å synge fletta av dommerne. «Sunndalsøra kan være stolt, for dette er virkelig et talent», sa Mia Gundersen i panelet, mens Suleman Malik klart sa fra om at navnet til Tore, det skulle han huske. Etterpå har Tore også kommet seg gjennom dommerutvelgelsen, som også ble vist på tv – og er nå en av 54 talenter som står igjen. Av godt over tusen påmeldte.

Semifinalist.

– Jeg er spent. Veldig spent. Og nervøs, sier 15-åringen. Alle tilbakemeldingene han får om hvor flink han er til å synge, blant annet fra panelet i dommerutvelgelsen – de sa blant annet at han har grunn til å ha sjøltillit, og at han må ta med seg det videre – tar ikke bort sommerfuglene i magen. Han stiller store krav til seg sjøl, og blir sjelden helt fornøyd med sin egen innsats. «Vi heier på deg, Tore!», «Heilt fantastisk», «Du er steingod». Noen få av veldig mange kommentarer som er skrevet på veggen hans på Facebook de siste ukene.

– Jeg får veldig mange positive tilbakemeldinger, smiler han. Er svært takknemlig for den støtten han får.

Når Tore står på scena i kveld, sitter både mamma Gunn Inger, lillesøster Hanna, storebror Erik, en onkel, to tanter og flere søskenbarn i salen.

– Det betyr mye for meg. Det gjør meg mye tryggere på scena, å vite at de sitter der, sier Tore. Han legger til at mamma har vært med på eventyret, hele vegen.

– Hun er så snill, og forstår bestandig når jeg trenger litt ekstra støtte, smiler han.

Tores pappa Hans er alvorlig sjuk, og kan derfor ikke være med. Men han følger med på alt som skjer med sønnen.

– Jeg er veldig glad i pappa, og ønsker at han alltid skal være stolt av meg, uansett hva som skjer framover, sier 15-åringen.

– Pappaen min er kanskje den personen jeg er mest glad i i hele verden, han betyr alt for meg.

I kveld synger Tore låta «Bless the broken Road», gjort kjent i 20015 av countrypopgruppa Rascal Flatts. En litt annerledes låt, enn dem Tore har sunget tidligere i konkurransen.

– Jeg valgte den fordi jeg synes den får fram stemmen min. Jeg har ikke lang tid på scena, ett minutt og 45 sekunder, så det må være riktig sang, en som får fram krafta i stemmen og kontrollen, forklarer han.

Norske Talenter vises på TV 2 i beste sendetid i kveld. Som tidligere består dommerpanelet, foruten Gundersen og Malik, av Linn Skåber og Bjarne Brøndbo. Programleder er Solveig Kloppen.