Da Unni Irmelin Kvam kom i tanker om å anskaffe Rindalsbunad, kom hun fram til at det knapt var bilder å oppdrive av bunaden – og fant ut at dette måtte hun gjøre noe med.

Resultatet ble boka «Min bunad – Rindalsvarianten av Nordmørsbunad» som kom ut i 2016.

Unni Irmelin er utdannet cand-philol med hovedfag i historie, og det skulle bare mangle om hun ikke var nysgjerrig på sin nasjonale historie og dermed også på våre nasjonaldrakter.

Den første boka ga hun ut på eget forlag og fikk hjelp med salget av Notabene i Surnadal, Husfliden og Rindal Skimuseum.

– Jeg tenkte at dette var så smalt og rart at jeg ikke forsøkte å få den utgitt på noe forlag, forteller hun.

Men hun fikk god støtte av Rindal Sparebank for at utgivelsen skulle bli mulig.

Et møte med Solveig Øye i Kagge forlag og J.M. Stenersens forlag viste at bunad kanskje ikke er så smalt og rart som Unni Irmelin hadde trodd.

– Hun fikk en utgave av boka om Rindalsbunaden, og kom så tilbake med en forespørsel om jeg kunne tenke meg å skrive om andre bunader for utgivelse på J.M. Stenersens forlag, forteller hun.

Dermed ble det to nye bøker: om Nordlandsbunaden og om Beltestakken fra Telemark.

Til utgivelsen har hun blant annet fått støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

– De gir gjerne støtte til slike rare prosjekt som jeg liker å holde på med, humrer hun.

Det som i utgangspunktet helt konkret var en bok om «Min bunad» ser nå ut til å kunne bli en serie om norske bunader og folkedrakter.

– Det er i alle fall artig at det ble to nye bøker. Om det stopper der? Tja ... får jeg oppdraget å skrive om flere bunader, så tar jeg det. Det ville jo være artig om enda flere etterspør bøker om «Min bunad», smiler hun.

– Så da har du vel klart for deg at interessen for bunad er atskillig breiere og mer folkelig enn du hadde sett for deg?

– Ja. Jeg har faktisk fått forespørsler om å kjøpe boka om Rindalsbunaden fra folk som verken har tilknytning til Rindal eller er eiere av en Rindalsbunad. De vil bare lese om opprinnelsen til en annen folkedrakt enn den de har sjøl, forteller hun.

Nå er hun veldig fornøyd med påkostet layout på bokomslaget og synes designerne har gjort en flott jobb.

Hver bok inneholder et forord der mye er likt, men sjølsagt også med henvisninger til den spesielle bunaden boka omtaler.

– I arbeidet med disse bøkene, blir jeg klar over hvor mange flinke folk vi har rundt om i Norge – som denne gjengen på Helgeland museum som også har begynt å forske på bunaden sin. Det ligger mye lokalhistorie bak de forskjellige variantene av Nordlandsbunaden, sier hun.

Og lokalhistorikerne går bredt inn i stoffet og skriver om lokalhistoriske emner, der lokale folkedrakttradisjoner er del av lokalhistorien.

Unni Irmelin frydet seg over å lese ei bok av Rikard Berge – «Norsk bondesylv» – spesielt siden den var skrevet på Raulandsdialekt.

– Jeg måtte lese høyt for meg sjøl og bruke alt jeg kunne fra egen dialekt med dativformer og kløyvd infinitiv, sier hun.

Og når det er snakk om bunad kommer en sjølsagt ikke utenom navn som Hulda Garborg, Klara Semb og Aagot Noss. Sistnevnte fikk også bunadsnemnda i Rindal gleden av å samarbeide med. Og bunadsnemnda i Rindal fikk mye ros for jobben de hadde lagt ned.

Beltestakken fra Telemark har også fått tilnavnet Oslo 3-bunaden (Oslo 3 var postadresse til Oslo vest).

Noe av bakgrunnen for oppblomstringen, var Dronning Sonjas bruk av beltestakken under åpningsseremonien til OL på Lillehammer – og mange ble klar over sitt opphav i Telemark.

Men nå omfatter folkedrakter og bunader i Telemark et vell av varianter alt etter hvor i fylket en kommer fra. Også beltestakken har sine varianter både med farge på beltet og fargene i broderiene på bunadsskjorta. Dette kommer sjølsagt Unni Irmelin Kvam nærmere inn på i boka.

Hun hadde sett for seg at tittelen på bøkene like gjerne kunne vært «Alt du ikke visste at du ville vite om bunaden din».

Du som skal skaffe deg bunad, ønsker sjølsagt å kjenne til bakgrunnen og få klarhet i hva som hører til nettopp den bunaden du har tenkt å anskaffe.

Og når du leser ei av Unni Irmelin Kvams bøker, får du altså en rekke opplysninger du ikke var klar over at du ønsket å vite, og ikke har kommet på å spørre om.

Slik sett vil bøkene i visse henseender også fungere som håndbøker i anskaffelse av bunad.

Etter at hun skrev boka om Rindalsbunaden, har hun fått en rekke nye opplysninger som ikke kom fram den gangen hun jobbet med boka. Så hvis det noen gang kommer en revidert utgave, får folk svar på enda mer de ikke har kommet på å spørre om.

– Og for dem som allerede har en bunad, håper jeg bøkene kan bidra til at de blir enda mer glad i festdrakta sin. Det er jo nesten så man får følelsene utenpå bare en tar på seg bunad, og det gjør vi jo til ekstra høytidelige anledninger som barnedåp, bryllup og sjølsagt på nasjonaldagen. I alle fall kjenner jeg på denne følelsen av høytid og at tårene kommer lettere når jeg har bunaden på, smiler hun.