Når Barnas Verdensdager i år ble arrangert, var det uten Rikskonsertenes opplegg, men det la på ingen måte noen demper på arrangementet, som viste at det finnes mange små fliker av verden også her mellom fjellene. Og aktivitetene var minst like gode som tidligere år. Enten en ville lage sitt eget godteri eller sambosa, prøve seg på spikking eller lage en drage, var forholdene lagt til rette for at alle skulle få prøve seg. Og de små deltakerne kastet seg uti oppgavene med liv og lyst. Eneste ulempe med aktivitetene, var at det til tider var mye kø og vanskelig å forstå når det var pauser eller oppstart av nye grupper.
For den som tok turen inn i kulturhuset, var kanskje et av høydepunktene matsalget i Støgu. Her fikk smaksløkene bryne seg på et variert tilbud fra alle verdenshjørner, og den som ikke ville introdusere ganen for ukjente opplevelser, kunne nyte god, lokal tradisjonskost i form av «bakels og græt» fra Ålvundeidet.
Ute på torget vrimlet det av store og små, med og uten ansiktsmaling og afrikanske fletter. Med værgudene på lag, lå alt til rette for en reell folkefest ute på Øratorget, som for anledningen var pyntet etter alle kunstens regler. Publikum på torget kunne også oppleve konserter med elever frå Sunndal Kulturskole, og «Sunndalsskolene synger». Den som ville lufte seg litt, kunne også bli med Visit Waterfalls på traktorsafari gjennom sentrum.
Det er liten tvil om at Barnas Verdensdager er blitt et arrangement det lokale publikum verdsetter og slutter opp om. Med kulturskolen og værgudene med på laget, ble dagen i tillegg en uovertruffen suksess for både store og små. Eneste misnøye journalisten plukket opp på sine runder rundt omkring, var over venting ved pauser og mellom øktene med aktiviteter. Her kunne det kanskje vært litt tydeligere annonsert, for køer kan man leve med hvis man vet når det skjer noe i enden av køa.