Dugnad er tingen, men den må organiseres. Dette var hovedbudskapet da de to inviterte på omvisning og kaffelag i grendahuset Lauvtun i Halsa.

Huset er stort. Det rødmalte huset, i to etasjer og med hvite lister, ruver i landskapet ovenfor veikrysset i Betna. Byggeår er 1923-24. Det sto slik til i 1977. Da ble det bygd kjelleretasje, og huset ble flyttet noen meter. Kjøkken, lillesal, garderobe og toaletter kom til. Ny storrenovering kom i 2003. Da ble mellom annet panelingen malt i lyse farger. Så kom ny bordkledning ute.

Det siste store løftet var nytt kjøkken i 2017.

– Vi kjøpte kjøkkenet på Ikea, men alt annet ble gjort på dugnad. Utgiftene kom ikke på mere enn cirka 90.000 kroner, sier Randi Blekken.

For en utenforstående høres dette dyrt nok, men disse to damene har ingen problemer med verken arbeidsinnsats eller økonomi. Inntektskilder er kronerulling, loppemarked, basarer og andelsbrev. For grendahuset er et andelslag. For 200 kroner kjøpes det andeler for 10 år.

Ellers synes det som om damene fra Betna er eksperter på dugnad. For å forklare fenomenet tar de utgangspunkt i styrets arbeid.

– Vi i styret har faste arbeidsoppgaver. Og vi kommuniserer på nett gjennom Messenger. Da får alle beskjed på sin mobil, alle er orientert og oppgavene blir utført, forklarer Anne Betten.

Selv har Anne Betten ansvar for utleie og organisering av vaskegjengen. For vasking går på omgang, ei gruppe hver måned. Etter ett år skifter gruppene måned, for alle måneder har ikke lik arbeidsbelastning. Folk sier ikke nei. De bytter heller med hverandre om det ikke passer.

– Vaskegruppene utgjør en stor del av det frivillige arbeidet. Uten disse hadde det blitt vanskelig, for å leie inn vaskehjelp er nesten umulig i dag. Vi er nøye med vaskingen og har investert i moderne vaskemetoder med mellom annet engangskluter. Vi kontrollerer alltid, for det skal være rent og pent her, understreker begge damene.

Randi Blekken er kasserer i laget og holder orden på økonomien. Fast vaktmester sitter også i styret. For hvert større arbeid blir det utnevnt en dugnadsgeneral som administrerer arbeidet. Den har kontakt med de personene som stiller opp og sender ut beskjeder i postkassene om oppmøte. Folk godtar at det er slik, og de møter opp.

I gamle dager, i grendahusenes storhetstid, ble de brukt til bygdafester, juletrefester, kinolokale og annen utleie. Dette er det slutt på. Men de to damene sier i klartekst at bygdene har bruk for grendahusene. I dag arrangeres barnedåper, konfirmasjoner, bryllup, fødselsdagsselskap, små lokale fester og andre arrangement.

– Det er rift om enkelte helger. Vi leier ut til konfirmasjon for bare tre år framover. Det er svært populært, sier de.

Nedenfor veikrysset i Betna er det ordnet en rasteplass med stoler, bord og blomsterdekorasjon. Gilde farger gjør at sittegruppa virker innbydende.

– Vi fikk til dette også på dugnad. Noen naboer skulle skifte ut tremøblene med noe lettere. Dermed var det bare å male og ordne opp, sier Randi Blekken. Gresset rundt er det grunneieren som slår. Han sier det går for det samme når han er i farta.

Også blomster i det berømte veikrysset er satt opp på dugnad. Konklusjonen er at god organisering blandet med sosial ansvarsfølelse og arbeidslyst gir imponerende resultater i små grendelag som Betna.