Møre og Romsdal har vært ett av få fylker her i landet uten en oppreisningsordning. Mange har engasjert seg for å få en slik ordning på plass, og Sunndal kommune, med ordfører Ståle Refstie i spissen, har markert seg som en pådriver.

Det har vært et langt lerret å bleke, men nå har fylkeskommunen etablert oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn som ble utsatt for omsorgssvikt eller overgrep i barnehjem, skolehjem, spesialskole eller lignende.

Et uavhengig sekretariat er opprettet for å ta imot søknadene og utrede sakene, som skal avgjøres av et oppreisningsutvalg – med lagdommer Aage Rundberget, psykolog Arne Ytterhus og tidligere Frei-ordfører og mangeårig senterpartipolitiker Maritta Ohrstrand som faste medlemmer.

400 søkere?

30 kommuner i fylket har sluttet seg til ordningen. Blant dem er Sunndal, Surnadal, Rindal, Halsa, Tingvoll og Nesset. Gjennom ordningen ønsker kommunene og fylkeskommunen å ta et moralsk ansvar for – og gi ei uforbeholden unnskyldning til – de som ble utsatt for overgrep eller omsorgssvikt da de var på sitt svakeste, og kommunene hadde ansvaret for dem.

Det antas at det er nærmere 400 personer som kommer til å søke om oppreisning i Møre og Romsdal. Tallet baserer seg på erfaringer fra andre fylker.

Ifølge vedtektene for ordningen kan det gis inntil 400.000 kroner i erstatning og oppreisning. Beløpet utmåles individuelt etter utvalgets skjønn.

På plass i mars

Åge Brekk er ansatt som leder for sekretariatet. Han sier til Driva at det meste nå er klart, slik at ordningen kan gjøres kjent og folk kan begynne å søke. Denne uka møtes kontaktpersonene fra alle de 30 kommunene i Molde, for å bli enige om ordlyden i en samarbeidsavtale. Denne avtalen vil spikre hvordan ordningen skal driftes, og hvordan utgiftene skal fordeles mellom kommunene. Vedtektene for oppreisningsordningen er allerede vedtatt av fylkestinget og deltakerkommunene.

– Hvis denne samarbeidsavtalen nå går igjennom uten store endringer, håper jeg at kunngjøringen skal gå ut allerede i mars, sier Brekk.

– Da er det bare for folk å begynne å søke.

Når alt er klart, vil oppreisningsordningen bli annonsert, blant annet i avisene i fylket. Søknadsskjemaene er gjort klare, forslag til brosjyrer og informasjonsmateriell likeså. Ei nettside skal etableres med informasjon om ordningen.

– Vi må gå bredt ut, målet vårt er å nå flest mulig, sier Brekk.

Menneskeskjebner

Han vil sjøl få en viktig rolle i det videre arbeidet. Sammen med Kari Rundmo, også hun ansatt i sekretariatet for ordningen, vil Brekk ta imot og vurdere de enkelte søknadene. Sekretariatet vil også bistå folk som trenger hjelp til å søke. Det er menneskeskjebner som skal vurderes. Mange har slitt med vonde opplevelser i barndommen gjennom et helt voksenliv. Hvor mye er slikt verdt?

– Jeg er jurist av utdanning, og min oppgave blir å prøve å ivareta den enkeltes rettssikkerhet i behandlinga, sier Brekk. Han har også solid erfaring som vil komme til nytte i stillinga – blant annet har han jobbet i helse- og sosialsektoren i Molde kommune i en årrekke, han har vært avdelingssjef på sosial- og familieavdelinga hos Fylkesmannen og har undervist på Høgskolen i Molde, blant annet om barnevern.

– Mye kommer nok til å handle om dokumentasjon, og hva utvalget finner sannsynliggjort, forklarer Brekk.

Oppreisningsordningen varer i to år fra ordningen er kunngjort, etter dette faller ordningen bort.