– Jeg har kommet hjem, men kravet for at det skulle være aktuelt, var at skole og barnehage ikke ble lagt ned, og at vi startet med geiter. Det har det alltid vært her.

Hjemmet May Hilde Sveen Vermøy har tatt med seg mannen Thomas Stangvik og deres tre barn til, er til fjellgården Sveen, «Svøu», i Svisdalen.

Navnet knyttes til Svøufallet som buldrer stolt noen hundre meter lengre ned. Gården ligger i et av Sunndals utvalgte kulturlandskap. Her finnes unik slåttemark og en stor rikdom av flora og insekter, og bøndene og beitedyrene deres spiller en nøkkelrolle i å holde dette kulturlandskapet i hevd.

Fra skole til bolig

Siden skoledriften ble nedlagt, har flere generasjoner av May Hildes familie brukt dette bygget som bolighus, og det er dette som nå er hjem for May Hilde, Thomas og barna Christian, Elise og Erik.

Innvendig har Thomas og May Hilde totaltransformert huset til et moderne hjem, men utvendig er fasaden slik den alltid har vært.

– Fasaden ville vi ikke forandre på. Folk skal se at det er gammelskola, forklarer May Hilde.

Heldigvis lå mye allerede til rette i byggets eksisterende form for at dette kunne bli et lyst og trivelig bolighus.

– Vi har skiftet vinduer, men størrelsen er den samme. Det var slike store, fine vinduer før også. Det slipper inn mye lys. Et morsomt funn vi gjorde da vi fjernet den gamle isoleringen, var avisutklipp med mjølpriser fra 1930, forteller hun.

Ville ikke dra

Fortsatt gjenstår litt før huset er ferdig. Inngangspartiet mangler platting og det skal bli flere soverom på loftet, men allerede er det en imponerende jobb som har blitt gjort. Thomas og May Hilde har selv stått for mye av det praktiske arbeidet.

Siden de startet arbeidet i november 2021, har Thomas hatt mange turer frem og tilbake fra Meisingset før familien flyttet til fjells, og da var det barna som tok avgjørelsen.

– Vi tok ei test-natt her hvor alle sov i ei klynge i samme rom, men etter det ville ikke barna dra herfra. Så da var vi grunn innflyttet selv om mye fortsatt gjensto, forteller May Hilde.

Isolert med jord og leire

Den mest omfattende jobben for Thomas, har vært gulvet.

– Da vi fjernet de gamle gulvbordene så vi at alle gulv, også i andre etasje, var isolert med jord og leire. Det måtte graves ut for hånd, men jeg fikk god hjelp av min far. Vi åpnet vinduene og spadde ut. Det var vinter og snø, så rundt huset var det helt brunt av jord og leire.

– Ja, det er ikke rart det var gulvkaldt her. Nå har vi boret og fått vannbåren gulvvarme i hele huset, legger May Hilde til.

JOBB: Å fjerne tjukke lag med jord og leire som var brukt som isolasjon gulvet, ble en stor jobb for Thomas. Foto: Privat

I hjertet av huset

Når vi i dag entrer huset er det umulig å unngå at øynene trekkes rett mot det imponerende kjøkkenet i hjertet av huset. Benkplass på tre sider, kjøkkenøy og to store vinduer med utsikt rett over dalen til gårdene på Jenstad. Over vasken har May Hilde montert bilder av gården og geitene. Et tilsvarende foto skal også monteres over stekeovnen.

KJØKKEN: Her er det god plass til alle og enhver, og for dem som liker bake søte saker i sær. Foto: Gunhild Nyaas

Dette rommet var salen hvor elevene engang i tiden fikk undervisning, og oppunder taket var det nærmere fire meter.

– Vi har senket taket og stabilisert det. Da vi tok over, var det langt mellom taksperrene, så hele gulvet svaiet når vi gikk der oppe. Nå er gulvet stabilt og det blir det soverom til alle på loftet, forteller Thomas.

Unik landbrukseiendom

Allerede har eldstemann, Christian, fått sitt eget stilige rom med knallblå vegger. Heldigvis ble ikke Gjøra skole lagt ned og til høsten kan Christian begynne i andre klasse. Tvillingene Elise og Erik har for fortsatt ett år igjen i barnehagen på Gjøra.

FJØS: Gulv og rampe for melkegeiter er fjernet. Inn skal nytt for ammegeit. Leveransen har ankommet, så for Thomas er oppussingsarbeidet langt i fra over. Foto: Gunhild Nyaas

For pappa Thomas var motivasjonen å flytte, å videreføre denne unike landbrukseiendom. Gammelfjøset, engang brukt for melkegeiter, er nå under ombygging til familiens geiteflokk.

Langt oppi lia, i rett over tregrensen, skimter vi noen hvite prikker som flytter på seg. Det er fjøsets innvånere. En geiteflokk som til vinters vil telle rundt 30 dyr.