– Jeg hadde hatt en mistanke noen år.
Det sier Bjørn Jarle Kvande (52), på spørsmål om hvordan det gikk til at han fikk Asperger-diagnose i voksen alder. Mistanken hans ble styrket da han kom over en tidligere Microsoft-ansatt YouTuber, som ga små drypp om Asperger uten å fortelle direkte at han hadde det.
YouTuberen, Dave Plummer, ga så ut boka “Secrets of the Autistic Millionaire”, om sitt liv med koding og Asperger. Da Bjørn Jarle leste boka gikk det opp et par lys, forteller han.
– Vår opplevelse i oppveksten og dagliglivet som voksen var veldig like og jeg kjente meg veldig godt igjen i utfordringer han beskrev.
Bjørn Jarle tok derfor en online-test, som bekreftet mistanken hans.
– Deretter gikk jeg til fastlegen og sa hva jeg trodde og om jeg kunne få en henvisning til spesialist. Jeg var nok veldig heldig og fikk dette innen kort tid - det hjelper nok å bo på bygda. Så etter fire intense møter med en spesialist ble det klart at jeg hadde Asperger.
– Det verste var å møte kjente på butikken
Bygda Bjørn Jarle viser til, er Rotneim i Hallingdal. Dit flyttet han våren 2008, og sommeren to år senere kjøpte han en 100 år gammel tømmerstue.
– Jeg trives absolutt fantastisk. Har gode venner og en fantastisk omgangskrets, som driver med sykling og ski.
I oppveksten, nærmere bestemt fra han var fem til han var 16, bodde han på Kvanne i Surnadal. Der gikk han på Stangvik Barneskule og Surnadal Ungdomsskule.
– Jeg kom tilbake i jul og påske i flere år etter at jeg flyttet, men jeg kan ikke akkurat si at jeg er i Surnadal ofte nå lenger. Kanskje en gang annet hvert år, eller der omkring, sier han.
52-åringen minnes mange hyggelige fester sammen med gamle klassekamerater og lignende, men sier samtidig at det er i sosiale situasjoner av ulike slag han gjennom livet har følt seg mest annerledes.
– Festene med klassekameratene gikk ganske greit, det verste var nok å dumpe borti noen kjente på butikken, sier han, og fortsetter:
– Jeg har ingen aning hvordan jeg skal løse denne situasjonen og vil helst løpe bort og bak et hjørne for ikke å måtte forholde meg til situasjonen.
På barneskolen var det tøft for Bjørn Jarle, og han forteller at han ble mobbet en del.
– I ettertid så tror jeg nok det var på grunn av reaksjonsmønsteret mitt, som ikke var helt innenfor normen og at jeg ikke forstod hvordan man skulle takle sosial interaksjon, sier han.
Glad for å ha fått diagnosen
Som et eksempel på noe han kan oppleve annerledes enn andre, trekker Bjørn Jarle fram det å gå på konsert.
– Jeg kan ikke fordra konsert.
Bjørn Jarle fortetter:
– Ikke hører jeg musikken heller. Jeg ser bare på teknikken til musikerne og blir mest fascinert av hvordan de utfører bevegelsene på instrumentene sine slik at det kommer lyd ut.
Kvennagardingen forteller at han generelt i sosiale sammenhenger blir ekstremt sliten etter ei stund.
– Man bruker krefter både på å prøve å forstå hva som foregår og såkalt «maskering» for å prøve å virke noenlunde normal. Jeg må dobbeltprosessere alt jeg sier for å «sjekke» om det jeg har tenkt å si passer inn i denne sammenhengen og eventuelle hvilke følger det vil få; eventuelle oppfølgingsspørsmål, om det jeg sier vil såre eller fornærme og lignende.
Bjørn Jarle opplevde det derfor som en befriende oppklaring da han fikk diagnosen.
– For meg personlig var det jo fantastisk å få en forklaring og en knagg å henge noen av utfordringene på, sier han, og forteller at han også lot sin nærmeste omgangskrets vite at han hadde Asperger:
– Så sammen med mine nærmeste venner, hvor jeg ikke trenger å «maskere», har jeg det helt topp. Nå maser ikke folk lenger om vi er i sosiale lag og jeg stikker av i noen minutter for å lade opp litt. Før ble det alltid mye mas om "kom tilbake da! ikke gå! ikke vær så sær! bli med!" og lignende.
Slår et slag for «de rare nerdene»
Det å møte bekjente, som ikke er blant de aller nærmeste, på butikken, er han fortsatt ikke komfortabel med.
– For meg er det veldig, veldig vanskelig. Det fremstår som et mysterium for meg hvordan folk kan stå å prate om alt mulig rart med folk de møter. For meg fremstår det som et akutt problem jeg må løse, eller helst rømme fra. Løsningen blir jo å hente frem et «manuskript» og følge dette, men dessverre så blir jo dette ganske repetitivt etter hvert, sier Bjørn Jarle.
Dette er også en av to grunner til at han nå velger å fortelle om diagnosen og hvordan han opplever ting til kode24.no og Driva.
– Jeg tenker at det kan være greit for andre jeg møter i min hverdag å vite at det er noen ting jeg ikke forstår og kanskje kan virke litt smårar eller naiv i min tilnærming til ting, sier han, og legger til:
– Og så synes jeg jo det er helt håpløst at arbeidsgivere alltid søker etter utadvendte lagspillere. Så jeg vil slå et slag for de rare nerdene. De som kanskje ikke kommer seg forbi jobbintervjuet eller, som meg selv, gründerne som ikke klarer å overbevise investorer om at de bør investere i teknologien du har laget.
Koder, gründer og utvikler
Aller best trives Bjørn Jarle Kvande når han kan drive med koding, som han jobber med til daglig.
Akkurat nå jobber han med en app, skiguide.app, for et prosjekt ved navn «Nullvisjon skredulykke» i regi av Politiet i Troms, reiselivsnæringen i samme område, NVEs snøskredvarsling og CARE på Universitetet i Tromsø.
For 26 år siden startet han opp utviklerselskapet ObjectPlanet AS sammen med en studiekompis, og for drøyt 10 år siden laget og startet han Trailguide.
– Jeg får stadig nye idéer og lyst til å lage nye ting, og etter en bilferie i alpene med to stisykler på taket kom behovet for å lage en ny app. Vi kunne ikke finne gode stier å sykle på - da mener jeg ikke grusveger, men smale turstier. Jeg visste de var der, fordi jeg så andre folk med samme type sykler, forteller Bjørn Jarle, og fortsetter:
– Så etter noen uker, klokka 21.00 25. august 2013, satte jeg i gang på kveldstid, helg, og i ferier utenom vanlig jobb.
Hele Trailguide gikk så lovende at Bjørn Jarle etter hvert hørte med en gründerkollega og styret om han kunne holde på med det på heltid, fordi han tenkte appen var noe de kunne tjene penger på.
– Da ble det til at jeg gjorde det, men mye penger har vi ikke tjent enda.
Her mener Bjørn Jarle at Asperger-diagnosen slår inn.
– Ja, jeg liker jo å programmere, ikke selge.
Når man jobber med koding og utvikling kan det imidlertid ha sine fordeler å ha Asperger, mener gründeren.
– Altså, det kan jo være vanskelig å vite hva som er talent, personlighet og forårsaket av Asperger, men om man tar utgangspunkt i at det er Asperger som gjør at jeg elsker å sitte å konsentrere meg dypt om kodeproblemer og ha hele denne verdenen visualisert oppe i hodet mitt, så er jo dette en enorm fordel om du er programmerer. Man er strukturert og nøye. Ærlig. Liker å lage ting.
Føler seg heldig
Bjørn Jarle ser derfor på seg selv som kjempeheldig, som har fått lov til å ha koding og utvikling som jobb i flere tiår. Men hva ville han drevet med om han måtte valgt noe annet?
– Ja, si det? Det ville nok vært et kreativt yrke, der jeg ikke hadde hatt for mye kontakt med kunder eller måtte være i møter. Fotograf, designer, forfatter eller lignende. Men man må jo også ha talent for disse tingene for å jobbe med dem, sier Bjørn Jarle og legger til:
– Jeg er egentlig glad for at jeg slipper å jobbe med noe annet. Det verste ville nok vært møter, salg og forhandlinger. Og jeg kunne ikke jobbet med noe praktisk.
Med bakgrunn i Asperger-diagnosen og hvilke situasjoner Bjørn Jarle trives i og ikke, prøver han å legge opp arbeidsdagen sin slik at han kan sitte og jobbe mest mulig med koding og minst mulig med administrasjon.
– Dessverre er det slik at bare det å lage og sende ut en faktura kan bli en nesten umulig oppgave å starte på. Så da har jeg et par «admin-dager» i måneden og prøver å bli ferdige med disse på et par timer.
– Slik at jeg kan kose meg med koding igjen.