Sist vi møtte rådmannen, rett før jul, hadde hun en rød strikket kjole på seg, Denne gangen har hun en grønn varm ullkjole hun har strikket sjøl.

– Jeg strikker en del klær, for jeg er ganske lang og ofte kan klær bli for korte eller for vide. Det er også avslappende å strikke. Når jeg sitter og ser på tv må jeg ha noe å holde fingrene i. For noen år siden tenkte jeg at strikkekunsten ville dø ut, men heldigvis har den fått sin renessanse.

Dyrnes har folkeregistrert adresse på Smøla- der ligger slektsgarden til mannen. Garden er ikke i aktiv drift og de leier ut jorda. Mannen jobber i Molde, hvor de har hus. Dyrnes pendler til Sunndalsøra og overnatter et par netter i uka på Tredalsbakken.

– Det er veldig greit å være på Tredalsbakken. Jeg overnatter ved behov- hvis det er dårlig føre eller sene dager på jobb. Jeg trives i Sunndal og føler meg heime her, sier Dyrnes som har et bredt nettverk i hele Nordmøre og Romsdal. Også i Sunndal kjente hun noen fra før.

Hun har en allsidig bakgrunn. Ikke minst i forhold til lederskap er det en erfaren kvinne Sunndal kommune har fått. Da hun var 18 år tok hun over landhandelen på Smøla, der hun vokste opp.

– Jeg drev den sjøl sammen med han som i dag er mannen min, Svein, til jeg var 21 år. Da kjente jeg at jeg ville ta mer utdannelse og flyttet til Bergen. Jeg gikk Handelshøyskolen og ble utdannet siviløkonom.

Fra 1999 til 2004 arbeidet hun på Gilde Nordmøre og Romsdal slakteri, seinere Gilde Bøndernes Salgslag. Hun begynte som personalsjef og ble driftssjef etter fusjonen. Fra 2004 til 2011 var hun daglig leder i Istad Kraft. Hun har vært seksjonsleder i fylkeskommunen, med ansvar for politisk sekretariat for fylkesutvalg og fylkesting. Hun har også gått lederutviklingsprogram.

– Når visste du at du var en typisk leder?

– Jeg husker læreren min sa til meg i 1.-klasse at jeg likte godt å bestemme. Ellers har det alltid vært et mål for meg å jobbe med noe som er interessant og jeg liker å være leder. Spesielt i Sunndal er det mange flinke folk. Det må være den beste plassen å jobbe på. Folk er engasjerte og dedikerte. De ønsker å løse oppdragene de har fått og det er et veldig godt utgangspunkt, også for framtida.

Hun vokste opp i en heim med tre søsken, en far som var skipper på fiskebåt med mannskap på 12, og mye borte, og ei sterk mor som tok ansvar heime.

- Fordi pappa var en del borte ble jeg nok ei pappajente, og hang etter han hele tiden når han var hjemme. Mor var tydelig og dyktig. Hun var bevisst på likestilling og sa vi måtte ta oss utdannelse og utnytte evnene våre.

– Hva er din styrke som leder?

– Jeg har fått en del erfaring etter hvert, og jeg er opptatt av å arbeide for felles mål og å få til samarbeid. Jeg vil lytte for å forstå. Når en var yngre var en mer opptatt av å komme med egne argumenter og måtte vinne en diskusjon. Nå er ikke ting så svart-hvitt lenger. Det tror jeg har med modenhet og alder å gjøre. Jeg har blitt mer opptatt av å finne gode løsninger gjennom diskusjon, og er åpen for innspill. Det er mindre viktig hvem som foreslår ting. Jeg har tro på at de som har skoene på vet best hvor de trykker. Samtidig kan jeg sette foten ned hvis det drøyer ut. Man har styringsrett og styringsplikt som leder og arbeidsgiver. En må ha både tekst og melodi. Målene må være tydelige. Det tror jeg alle blir motiverte av. Vi skal være ambisiøse, men også realistiske, sier rådmannen med sitt direkte blikk.

Hun finner jobben sin interessant og meningsfull.

– En finner ikke slike stillinger i næringslivet. Det er en bredde med barnehage, skole, Innvandrertjeneste, pleie- og omsorg og så videre. Det er en åpenhet her jeg setter stor pris på og det er et veldig godt miljø her. I kommunen har vi tre grunnverdier: respekt- omsorg- ansvar. Det bør ligge i ryggmargen, for vi jobber mye med mennesker og plutselig står du i en ny situasjon. Hvis vi har verdiene respekt, omsorg og ansvar med oss, kan vi være trygge på at vi har gjort det bra.

Dyrnes er bevisst på at det alltid er forbedringspotensial.

– Hva ønsker du å forbedre?

– Vi går inn i en ny tid. det er større behov for kommunetjenester og større krav til dem. Samtidig blir ressursene begrenset. Det er krav fra departementet at vi skal bli mer effektive. Da må en løse oppgavene på en annen måte. Vi må våge å tenke nytt og prøve noe nytt. Vi er i gang med omstillingen. Det er ni millioner i underskudd på budsjettet i år og det må vi ta inn ved å se på hvordan vi kan legge om tjenester. Det er en utfordring når ting fungerer slik det er. En må rive seg løs og se på hva en kan gjøre. Det blir noen tøffe tak i 2017. Det kommer ytterligere reduksjoner i 2018 og det er snakk om prioriteringer. Jeg tror det blir et tettere samarbeid mellom kommune og frivillig sektor, samt andre partnere i framtida. Innbyggere kan gjøre mer på nett, så kommunen får bedre tid til andre tjenesteproduksjoner. Samtidig skal en ha i tankene at det er mennesker som skaper verdier, ikke maskiner.